TWENTY TWENTY

Året 2019 skjedde det mye, som jeg ikke tror 2020 kan toppe – og det går faktisk helt greit. Jeg orker ikke lenger å sette forventninger til tiden fremover, for til slutt vet man aldri hva som kan skje. Du kan jobbe for ting, men du kan ikke spå det som vil skje. Man kan håpe, og drømme. Det gjør jeg mye. Jeg vil heller la hver eneste opplevelse bli en overraskelse, og at tingene som skjer gleder meg enda mer enn at jeg skal sette krav og forhåpninger til ting. Leve litt mer i nuet er noe jeg vil by på selv videre i livet. Jeg har ikke holdt igjen, men her hvor jeg sitter med et brukket ben er det så mye som seiler igjennom hodet mitt. Jeg vil danse mer, le mer, være mer i ett med naturen og gjøre det meste ut av små ting. Men ikke minst: ta igjen tapt tid etter bruddet som skjedde 5.desember. De gode nyhetene er at jeg skal tilbake til røntgen 23.januar for en ny sjekk, og da håper jeg også at legen forteller at jeg kan ta av skinnen. At jeg aldri trenger å bruke den igjen. Jeg savner å gå med sneakers, min lille samling bare står og venter på meg. Jeg savner å bruke heler, følelsen av å være en dame og ikke bare en liten jente. Det er surt å se alle som går fremover, mens alle planene jeg hadde blir satt på pause i 2 måneder. Tiden har gått overraskende fort, og det motiverer meg til å holde meg positiv og la klagingen ligge langt bak i hodet.

 

Jeg har ett mål for det nye året, og det er at det ikke blir flere brudd i 2020. Godt nyttår alle fine mennesker ♥

 

FOTO: Karoline Brenden Skaug (@karolinebskaug)

MINE FAVORITT JULEFILMER

Disse julefilmene skal jeg kose meg gløgg ihjel med i romjulen Ønsker dere alle sammen en riktig god jul videre.

 

SWIMMINGPOOL SHOOT

FOTO: Karoline Brenden Skaug (@karolinebskaug)

Stor takk til Mossehallen i hjembyen min som lot meg ha shoot her, samtidig som jeg fikk meg en tur i memory lane. Jeg vokste opp i denne hallen, lærte meg å svømme her, jeg var en av de raskeste ned sklien siden jeg alltid dro bikinitrusen langt inn i rumpa og gjemte meg bak veggene for å sjekket ut guttene i badebuksene med resten av jentene som var fnisete i den alderen. GUD for noen tåpelige og gode minner det er fra denne plassen.

Denne shooten var til en kampanje for BikBok, og det var SÅ gøy å få være en del av den.

EVENT @ SANATORIUM

Invitert

Dere har ikke ikke hørt noe fra meg siden mitt dumme uhell, der jeg knakk ankelen min i en trampolinepark. Jeg har så lite lyst til å skrive om det, for da tenker jeg mer over det enn hva jeg vil. Det suger. Det er irriterende at hele livet mitt er på pause fordi jeg t.o.m så vidt klarer å gå på do alene. Jeg klarte for første gang å vaske kroppen i dusjen på tirsdag, etter å ha vasket meg med intimservietter i nesten 3 uker. Aldri før har jeg satt så stor pris på å ha to friske ben, som det jeg vil få når jeg kan gå på begge bena igjen. Og det vil bli på nyåret en gang, forhåpentligvis januar. Bortsett fra det, så skjedde det egentlig på et bra tidspunkt ettersom desember går i å tilbringe mye tid med familie og venner. Jeg har sett ufattelig mange julefilmer, og kan fortelle at det er så mye dårlig som ligger ute. Men opp i alle de som er dårlige, finnes det noen av mine favoritter gjennom tidene som jeg koser meg ekstra mye med i jula. Jeg tenker å publisere en liten post med mine favoritter denne uken, og kanskje også få noen nye favoritter som dere tipser om.

For litt siden var jeg på et hyggelig og intimt event for Jane Kønig på Sanatorium, som jeg aldri hadde hørt om før. Stedet var så spesielt og behagelig, at man bare følte seg skikkelig velkommen der. Det som er så deilig med events som dette, er at det alltid er noen som knipser bilder når du glemmer å ta med ditt eget kamera. Så her får dere noen koselige bilder å se på fra eventet.

FOTO: Siri Granheim (@photographybysiri)

ANTREKK – WHITE TEDDY

FOTO: Siri Granheim (@photographybysiri)

Kåpe Weekday Genser Flat Top Bukse BikBok Sko Zara

HONG KONG ON FILM

Disse bildene er tatt med Olympus Mju II med Portra 160

KERRY HOTEL

Dette hotellet var helt nydelig å bo på, og servicen der var helt fantastisk. Rommet jeg skulle bo på var ikke klart da de andre fikk rommet sitt, og de booket derfor om rom til et med havutsikt. Det kan man si er en veldig god start på ferien. På kveldingen var belysningen fra sengen så vakker, alt var mørkt men byen lyste opp. En slik utsikt kan jeg stirre på lenge, kanskje ikke i en evighet, men lenge nok til at jeg skjønner hvor blessed jeg er før jeg går ut av hotellrommet. Det er mye jeg savner fra den turen, men hotellet tar førsteplassen. Dette er et slikt hotell jeg bare har drømt om å bo på, men aldri tatt meg råd til før jeg rett og slett bare gjorde det denne gangen. Jeg angrer ikke et sekund, for dette bidro til mye av opplevelsen min på turen. Nå er ikke jeg en reiseblogger, men om du ønsker et luksuriøst opphold hvis du vurderer en reise til Hong Kong, så er dette absolutt en anbefaling.

SVART & HVITT

Ettersom dagene gikk så fort der nede, var det ikke før en av de siste dagene vi forstod at vi måtte inn til sentrum av Hong Kong før det var for sent. Vi hadde vært der et par ganger allerede, men på kveldstid. Og som alle vet, så er det noe helt annet å se ting på dagen enn hva det er på kvelden. Selv om vi var i Hong Kong, bodde vi på området som heter Kowloon. Så vi slapp å oppleve så mye av demonstrantene, heldigvis. Det tror jeg roet hjertene til foreldrene mine spesielt, med tanke på at de er veldig overbeskyttende – som jeg aldri skal ta forgitt. For å komme oss til sentrum, måtte vi ta taxi over en bro så var egentlig sentrum rundt deg allerede. Vi gikk av ved et shoppingområdet, og fulgte kartet på telefonen frem til vi kom fram til en kamerabutikk. Vi begge trengte påfyll av ruller til hvert vårt analoge kamera, og det var en egen opplevelse å kjøpe det i den lille og trange butikken. De forstår ikke så mye, men portra400 pakken ble med meg hjem. Den dagen vi bestemte oss for å dra til sentrum, må nok ha vært en av de varmeste dagene mens jeg var der. Så fort muligheten til å gå inn i en butikk var det, grep jeg den for å kjøle meg ned litt. Varmen klarer jeg helt fint, ettersom jeg nesten har vokst opp i Tyrkia og Spania, men det er mer svetten som irriterer meg.

Et av ønskene jeg hadde før jeg dro til Hong Kong var å gå igjennom Kowloon parken, for den leste jeg litt om på nettet og den virket bare så avslappende. Det hadde jeg helt rett i også, for å vandre rundt i den gigantiske parken ga meg en ro i sjelden. Jeg så ting jeg ikke har sett før, annet enn på filmer. Så jeg lot det synke inn litt før vi gikk ut derfra for å komme oss tilbake til hotellet. Jeg vet ikke helt med dere, men jeg føler at jeg opplever så mye mer på turer når jeg bare vandrer rundt fremfor å hele tiden ha en plan. Det elsker jeg.

Noen kaller det glød, jeg kaller det svette.