Å være blogger er veldig deilig, men på mange måter også ganske skummelt. Året 2014 var da jeg begynte å tjene mye penger på bloggen, men også få mer sponsede ting, og da ble det fryktelig viktig for meg å holde styr på sparing, skatting osv. Jeg hadde aldri vært borte i dette før, så ja, jeg var alltid redd for at jeg skattet for lite. For som dere har fått med dere, får hele landet vite om hvilke bloggere som har gått på en smell eller ikke. Det blir offentliggjort. Jeg skjønner ikke helt hvordan noen synes noe så privat som ens inntekt skal bli snakket om i media. Ulempen ved å være kjent, uten tvil. Gjør du noe feil, da skal fader meg alle få vite om det. Det er ett slag i trynet fra før av, men ut i media skal det. Den listen ville jeg aldri være på, heller aldri den som var fra forbrukerombudet som tok tak i bloggerne som ikke var flinke nok til å markere sine innlegg som spons, reklame, annonse osv.

Det har vært så mye styr og kaos rundt dette, at jeg har vært alt for stresset til å skrive noe om det. Jeg husker jeg var livredd for å være på den listen fra forbrukerombudet. Jeg gransket den sååå nøye for å se om navnet mitt stod der, men det gjorde det ikke! Selvom jeg var veldig sikker på at jeg ikke skulle stå der, var jeg redd de kunne være så strenge som å finne ett sted der man hadde glemt å nevne noe. Man vet jo aldri. Jeg ga meg selv en god klapp på skulderen der. Og noe vil jeg gjerne avslutte med å si; Jeg vet mange av dere lesere ikke føler det er troverdig når bloggere skriver om sponsede produkter, eller reklame generelt. Men vi har valget mellom å si ja eller nei, avhengig av om det interesserer oss eller ikke. Jeg har takket nei til mange innlegg, og det er store beløp jeg har “tapt”, da snakker jeg om femsifrede beløp per innlegg, tilsammen over ett sekssifret beløp. Helt ærlig har jeg ikke tapt noenting, for jeg har vært troverdig mot dere og meg selv. Bare for å nevne et eksempel til dere, takket jeg nei til å skrive om et produkt som skulle fjerne cellulitter på kroppen for maks 2 måneder siden, selvom beløpet jeg fikk for det var ganske høyt. Det interesserer meg bare ikke. Enkelt og greit. Jeg vil heller sitte igjen med god samvittighet, enn med mye penger og ingen samvittighet.

Så over til noe dere ikke får sett her på bloggen. Nemlig skatting av pengene våres. Det har vært min største frykt som blogger å gå på en skattesmell. Det er litt annet i en klesbutikk, hvor ikke media skriver om det, fordi du ikke er en kjent person. Som blogger vil jeg allerede ikke gå på en skattesmell, og ikke nok med at det er ille nok, så skal folk skrive om det i artikler overalt i media. Mennesker spredt rundt i hele Norge kommenterer sakene, sier bloggere er noen små drittunger som ikke vet hva penger betyr, og tror de kan lure seg unna skatt. Altså, unnskyld meg? Voksne kvinner og menn ute i arbeid kan også gå på en skattesmell, ikke kun bloggere. Mennesker har så mye unødvendig hat ovenfor bloggere at det er til å spy av. Vi er mennesker vi også, vi gjør feil. Men som alle andre, vi lærer av feilene våres. Dropp spydigheten. Hvordan ville du følt deg om hele Norge fikk vite at du gikk på en skattesmell?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Alt dette har jeg bekymret meg mye for. Så mye at jeg faktisk har endt opp i tårer flere ganger. Men halleluja så glad jeg ble da jeg så at jeg skal få igjen på skatten i går. Det er en stor lettelse. Til tider har jeg vært fristet til å skatte mindre enn 40% som jeg i utgangspunktet skal, men å bare høre ordet skattesmell, har virkelig fått meg til å ikke kjøre av veien. Hver eneste måned selvom jeg visste jeg hadde skattet nok ut i fra mine beregninger (og kalkulatoren), ville jeg ikke være 100% sikker, men 110% sikker og derfor la jeg alltid til 1 ekstra tusenlapp. Det lønnet seg. Gud for en deilig følelse jeg sitter igjen med nå.

Over 5 år som blogger, og fremdeles ikke gått på noen smell. Det sier jeg meg veldig fornøyd med!

Har du noen tanker og meninger rundt dette?