Å TA EN DAG OM GANGEN

Lørdag kveld sovnet min kjære farmor fredelig inn på sykehuset etter å ha vært innlagt i ca 3 uker. Hun hadde en sjelden krefttype de dessverre ikke hadde gode nok medisiner mot. Hun var for svak for cellegift og stråling siden hun ikke klarte å spise og drikke selv mer. De ville gi hun ernæring gjennom drypp i 1 uke for å se om hun ble sterk nok til å ta cellegift. Etter den uken gikk, var hun fremdeles ikke sterk nok. Vi fikk da beskjeden om at hun ikke hadde lenge igjen å leve. Alle fikk seg ett stort sjokk da vi fikk telefonen om at hun nå hadde tatt sitt siste åndedrag. Hun var god mot alle i familien, og jeg vet vi alle kommer til å savne hun fryktelig mye. Hun lagde verdens beste viltsaus, den kommer jeg til å savne smaken av og det vet jeg at jeg ikke er alene om å mene. Selv mot slutten, hadde hun fremdeles litt humor og latter igjen. Og sånn kommer jeg alltid til å huske hun. Positiv og alltid en latter på lur, akkurat som farfar. Himmelen har fått seg en ny engel, og der er hun nå med sin kjære lillesøster og ektemann, vår kjære farfar ♥ Jeg prøver å ta en dag om gangen. Jeg vet jeg vil ha noen gode dager og noen dårlige dager fremover. Så jeg får starte med å blogge på mine gode, og kanskje ta en liten hviledag på mine dårlige. Jeg vil bare informere dere om at det kan bli litt dårlig blogging fremover, men jeg har absolutt ikke glemt bloggen. Det er tross alt jobben min og hobbyen min. Men når ting sliter deg ut både fysisk og psykisk, trengs det pauser.

Før jeg dro på jobb denne lørdagen knipset jeg et par bilder, så tenkte å slenge inn dem i dette innlegget, når jeg ikke har tatt noen nyere. Grunnen til at jeg hadde hestehale denne dagen var rett og slett fordi jeg ikke orket å dusje dagen før så jeg hadde fett hår. Da hjelper det å bare kjøre på med stram hestehale og litt hårspray, så ser alt bra ut. Haha, herregud… Når jeg tenker meg om, bruker jeg nesten bare å ha hestehale de dagene jeg faktisk har fett hår. Jeg er ellers ikke så veldig glad i hestehale, bortsett fra at det fjerner håret fra ansiktet mitt. Hver eneste gang jeg har hestehale, så føles det ut som om jeg får DEN ansiktsløftningen og øya mine brått har blitt heist opp på hver side. Selv om en stram hestehale ser bra ut, dukker den beste følelsen opp når du tar ut hestehalen etter en hel dag med oppsatt hår. Heaven on earthhhh!!!




Hvilken hårfrisyre går du med minst & hvorfor?♥

24 kommentarer
    1. Kondolerer! Vil også si at du er en sykt kul og fascinerende person som jeg elsker å følge! Fortsett med den gode blogginen! Når du orker selvfølgelig 🙂 Jeg også går bare med hestehale når håret mitt er fett. Liker best å ha det løst, men det funker bare den dagen jeg har vasket det.

    2. Huff, leste om farmora di på facebook… kondolerer, men det er godt de har fått levd et langt liv. <3 Tenker på deg, vakre deg!

    3. Tenker på deg.. Jeg har opplevd det samme. Min mormor, en av de som sto meg nærmest i hele videste verden døde for fem år siden av brystkreft. Hennes ektemann, min morfar kjempet tappert i nitten dager før han tok farvel med oss.. På lillejulaften. Ifjor faktisk. Vi satt igjen med barndoms paradiset vi måtte si farvel med og tusen gode minner <3 Jeg føler med deg, vakre deg. Den dag idag gråter jeg meg til søvn, men at de danser i himmelen sammen, uten smerte,mens de passer på oss <3 Det vil bli bedre med tiden, tenk på at hun er uten smerte nå..

    4. Herregud så nydelig du er! Kondolerer så mye til deg og resten av familien Madeleine. Ikke noe og tenke på om du trenger en pause <3

    5. Malin: Åh, jeg kondolerer virkelig for tapet deres… Det er liksom besteforeldrene som får familien samlet føler jeg. Så jeg gruer meg spesielt mye til høytidene fremover. Ingen farmor eller farfar som vi alltid feiret julen med. Det blir tomt, og det er så trist at de ikke engang ble 80 år.. Men som deg, tenker jeg på at de har det mye bedre i himmelen, friske og glade! <3

    6. Kondolerer så mye, utrolig tris å høre! Jeg mistet selv morfaren min forrige uke. Rart hvordan en som har vært så stor del av livet, plutselig ikke er der lenger. Jeg merker også veldig hvordan det sliter deg ut fysisk og mentalt. Men ta en dag av gangen, tenker på deg!

    7. Kondolerer så mye! Mistet verdens beste bestefar til kreft 1.8. Han hadde også vært innlagt i 3 uker, og for svak for cellegift fordi han ikke orket spise/drikke… <'3 Tilslutt ville han ikke mer selv og jeg fikk tatt "farvel" timer før han sovnet inn. Så takknemlig for at han fikk slippe utholdelige smerter og høye doser med morfin, men altfor tungt å miste en som har vært min "bonuspappa" siden jeg kom til verden <'3 savnet er stort og vet så inderlig hva du går igjennom. Men som du selv sier så husker man alle de fine atundene -og gode minnene, og de er der for alltid til vi møtes igjen <3<3

    8. Mine besteforeldre døde også av kreft, ingen av dem rakk å bli 65 år.. Kondolerer så mye, føler med deg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg