At jeg har takket nei til invitasjoner til å ha det gøy denne helgen er noe av det beste jeg kunne gjort nå. Jeg trenger litt me-time, og bare ha en liten pause fra ting. Jeg har stresset så unødvendig mye at jeg kjenner bare denne fredagen er noe jeg virkelig trengte. Derfor har jeg ikke gjort annet enn å knipse litt bilder i heima, siden jeg ikke har sagt noe om den nye sveisen enda. Jeg bestemte jeg raskt for at jeg ville klippe håret mitt etter å ha stirret alt for lenge på meg selv i speilet. Alt for lenge har håret mitt vært mitt kjennetegn, på grunn av det lange håret jeg aldri har gjort noe med. Jeg trengte en liten forandring på dette, bare en liten fresh up for å føle meg litt ny. Det er bare hår, og det vokser alltid ut igjen. Det er sprøtt hvordan jeg var livredd for å kun klippe tuppene mine før, mens nå vil jeg bare klippe mer og mer. Det er vel der jeg kanskje ser at jeg vokser og blir mer moden. Lærer å gi slipp på ting som egentlig bare har vært der for meg så jeg kan gjemme meg.

Grunnen til det lange håret mitt var aldri fordi jeg ville ha langt hår. Det var fordi jeg følte jeg måtte skjule en feil jeg har levd med helt siden jeg kom i puberteten. Det lange håret mitt var der for å skjule forskjellen på brystene mine. Det er egentlig bare trist at jeg lot det gå så langt, og basically aldri følte jeg kunne klippe håret mitt av den grunn. Men ikke misforstå, det er fremdeles noe jeg sliter litt med – så det ble ikke en enorm forskjell på lengden selvom jeg ikke kan huske sist håret mitt var så her “kort”. Men fader så deilig det er med en forandring uavhengig om den er drastisk eller ikke – forandringer er bra.