Som jeg fortalte dere i går, var det så herlig å se noen gifte seg på bakgrunn av deres store kjærlighet for hverandre. Det var så mye kjærlighet i luften i går, og vi alle stod spent og ventet på at brudeparet skulle gå mot paviljongen sammen, for å bli viet. Jeg hadde fått en forespørsel om å hjelpe til med å knipse bilder, noe jeg med glede gjorde for familien min. Derfor gikk jeg opp til dem, før vielsen, og på veien da jeg så dem fikk jeg gåsehud, for det øyeblikket var så vakkert. Jeg så brudekjolen hennes for første gang der og da, og den var så fin. Et pent snitt foran med enda mer fyll og lengde bak, den var unik – og det var det man kunne forvente av tante. Vielsen startet med et pent dikt, før det gikk dypere og de ga hverandre ringene. Tenk at et ja betyr for alltid, hvor pent er ikke det? Det er så sterkt, og at to personer har den kjærligheten for hverandre er bare enda sterkere. Jeg har alltid hatt lyst til å gifte meg, men aldri vært den jenta som har planlagt bryllupet sitt siden hun var ung. Jeg kunne enkelt latt mannen planlegge bryllupet, for jeg er ikke en perfeksjonist og synes det er gøy å gi slipp på kontrollen en gang i blant, og stole litt på sin kjære. Til syvende og sist så har jeg fått mannen i mitt liv, og det skal jeg si meg godt fornøyd med.

Etter vielsen kjørte vi videre til et lokalet der den store dagen skulle fortsette med mingling, champagne, tapas og kaker. Det var så koselig, og spesielt koselig å se igjen familiemedlemmer som jeg ikke hadde sett på en god stund.

Gratulerer så mye tante Siv og Fred ♥ 
 

Min fetter Marius.

Min storesøster og kjæresten Alexander.

Kusinen min Malin.

♥♥♥