– Dette innlegget har jeg publisert på bloggen min for snart 3 år siden, men det er veldig mange som ikke leste bloggen min på denne tiden så det er nok ikke så veldig rart at ikke så mange har fått med seg denne historien. Etter innlegget til Andrea Gjeldnes var det flere av dere som ble veldig interesserte i å høre selve historien. Så da tenkte jeg å reposte dette innlegget, men legge på mer ettersom jeg har tatt enda en operasjon etter denne.
Jeg ble født med bare et øret, kun øreflippen og ytterste delen av øret var der. Bare et jeg kunne høre med. Jeg vokste opp med bare et øret til min mor & far ønsket at jeg skulle gå igjennom “en” operasjon som videre førte til 3 operasjoner til sammen. Jeg gikk i 6 & 7 klasse da jeg tok disse operasjonene, men den siste tok jeg da jeg gikk i 2 vgs. På barneskolen var det alltid noen som kødda & sa stygge ting til meg som handlet om øret. Husker disse menneskene enda, de var et år eldre enn meg. De oppførte seg så tøffe og frekke fordi de visste jeg ikke turte å si noe tilbake. Flere kalte meg misfoster, som jeg alltid begynte å gråte av husker jeg. Var lite kult å få det slengt i trynet da jeg allerede var utrolig misfornøyd med hvordan øret mitt så ut fordi jeg visste jeg skilte meg ut i motsetning med de barna som hadde to normale ører.
Jeg er ikke den eneste som har sånt øret, jeg møtte på flere stykker på sykehuset som hadde det samme. Jeg hadde det veldig gøy med dem. Jeg husker han ene het Andreas. Vi ble senere kjærester, haha. Vi kjørte i rullestoler pga begge hadde skjært opp i magen så vi måtte ta det med ro til at arret kunne gro & spilte piano foran mennesker. Noen fine minner fra det i hvert fall.
Her skulle jeg snart inn på operasjonsrommet for å skjære opp i magen min og ta av brusk fra ribbeinet. De skulle forme øret mitt med brusken. Men når de rettet på øret, fikk jeg bare nok en feil. At det ikke lenger ser ut som jeg har 2 ribbein på magen.
Liker ikke dette bildet, det får tilbake smertene jeg hadde. Dere ser jeg har to rør på brystet som ble fyllt med blod etter at det ble sugd inn i rørene fra øre mitt. Og en ledning inn til magen som det er bandasje over så jeg kunne få vaksine mot smertene. Jeg så helt ferdig ut og jeg følte meg helt ferdig. Jeg husker Malin kusinen min kom på besøk for å se hvordan det gikk med meg. Jeg satt ute i tvrommet med Malin da sykepleieren kom for å gi meg vaksine mot smertene, jeg glemmer aldri hvor redd og skremt Malin så ut da.
Som dere ser var jeg ikke noe glad, jeg hadde smerter ofte og kunne ikke være så aktiv som jeg egentlig var. Det var heller ikke noe å være glad for da det var smerter alt sammen som skjedde. Og dere kan se åssen øret ble etter første operasjon. Ganske hovent & ikke fint i det hele tatt. Men det er ganske fasinerende å tenke på hvor flinke leger er blitt, tenk dere: På høyre side var det nesten ingenting, og nå hadde jeg endelig fått to ører. Noe som får meg til å le er de gangene farmor og farfar kom på besøk på sykehuset, de fikk meg alltid til å le. Men det gjorde så vondt for meg å le fordi jeg hadde skjært opp i magen. Så alle gangene jeg begynte å le måtte jeg gå ut av rommet for å slutte å le, gjorde alt for vondt haha.
Dette er etter 2 operasjon, med en gang jeg våknet begynte jeg å gråte & kaste opp som bare det. De skjærte opp i hodet får å ta ut noe derfra som jeg ikke en gang husker hva var. Jeg hadde vondt hele tiden, dette var mer smertefullt enn den første operasjonen. De måtte barbere bort halve håret mitt fordi de måtte skjære opp der. Så jeg hadde bare litt hår jeg kunne skjule over hvor jeg var skinnhead. Jeg hadde sideskill til vanlig, og de barerte bort halve håret i midtskill. Takk og lov for det! Jeg ble operert på vinteren husker jeg. Så da jeg var tilbake på barneskolen måtte jeg være inne hele tiden tilfelle noen elever fikk vært borti øret mitt osv, fikk lov til å gå med lue selv om det ikke var lov fordi jeg ikke ville vise hodet mitt og øre til noen elever. Så mens elever var ute å lekte i snøen, satt jeg inne i klasserommet.
Jeg var slapp som bare det og det eneste jeg ville var å komme jeg vekk fra sykehuset og smertene, hjem der alt var bra og ingen lidelse fantes. Dere aner ikke hvor mye jeg hatet de rørene jeg hadde på kroppen som fyltes med blod. Æsj. En sykepleier fikk gjort noe galt med det ene røret, så det sugde ut blod på en ganske smertefull måte. Husker jeg skrek og skvatt da hun gjorde denne feilen.
Som dere ser er det blod, hovent og dere ser vel noe som er sølv? Det er stifter. Etter at de skjærte opp i hodet mitt stiftet de det bare sammen igjen. Gjett om jeg ble skremt da jeg fikk vite det var stifter i hodet mitt. Jeg trodde det var en spøk først, men da tok jeg visst feil. Det klødde som bare det… Smertene som jeg hadde er egentlig veldig vanskelig å beskrive. Det dunket helt forferdelig mye og ja, jeg klarer ikke å beskrive det faktisk. Så vondt var det.
Får ekle frysninger da jeg ser på det bildet. Utrolig ekkelt bildet syns jeg. Ikke bare stiftet de det sammen, men de barberte bort halve håret mitt så jeg ikke hadde hår på den ene halvdelen. Deilig & klumpete hodet. Nå i dag, hvor jeg er 18 år og ser tilbake på dette bilde blir jeg sjokkert og så og si vil gråte. Det eneste jeg husker fra denne tiden er hvor mye vondt jeg hadde det og alle de triste ansiktsuttrykkende mamma hadde fordi hun så jeg ikke hadde det bra. Mamma sov med meg hver eneste natt på Sykehuset i Oslo.
Etter begge operasjonene hadde vi håp om at det skulle bli bra, at øret skulle se ut som et ekte øret og at jeg kunne ta hår bak øret. Men alt ble mislykka. De hadde fjerna halve øreflippen så jeg så vidt får gått med øredobber med bakdel før jeg starter å blø. Det blir ømt og bare fullt av smerter nok en gang. Øret grodde inn i hodet igjen og ble bare en del av det som gikk utover etter begge operasjonene. All den lidensen & smertene gikk jeg igjennom for nesten ingenting.
Vi bestemte oss for å ta en siste og tredje operasjon hvor legene skulle åpne øret mitt bak igjen. Jeg kunne ikke ha på solbriller utenatt det skulle være drit skjevt og at håret hele tiden skulle gå i ansiktet mitt. Denne operasjonen tok jeg i 2 vgs. Denne operasjonen gikk mye bedre, mye mindre smerter og jeg følte meg faktisk bra selv om jeg var litt slapp etter operasjonen.
Dette bilde ble tatt kvelden før operasjonen. De tegnet opp med tusj hvor de skulle skjære opp ved lysken for å bruke denne huden til å dekke over bak øre der det hadde grodd igjen.
Etter operasjonen var jeg så klart kvalm og følte meg ikke bra i det hele tatt. Men det er veldig mye på grunn av all narkosen jeg får. Jeg tør ikke å være våken mens dette foregår, så derfor tar jeg full narkose, og det har jeg alltid gjort.
Ettersom de skjærte opp ved lysken min, måtte jeg tilbringe tid i rullestol igjen så arret skulle få gro i fred. Jeg klarte ikke å gå rett i ryggen pga operasjonen, så å sitte i rullestol var mye bedre for meg og for arret i seg selv.
Dette bilde ble tatt mens jeg ventet på å bli hentet av pappa for å kunne dra hjem. Jeg gikk med en enorm lapp og bandasje rundt øret så det ikke skulle komme bakterier osv på det. Hver eneste kveld måtte jeg ned for å rense øret og ta på ny bandasje. Dette hjalp pappa meg med. På denne tiden holdt jeg på med en gutt og jeg husker han syntes det var så søtt at jeg alltid sa “Åh, jeg må bare ned for å rense øret mitt igjen..” Jeg følte meg så ekkel, men han syntes det bare var søtt. Dette måtte jeg ha sånn ca inn i halve året på 2.vgs.
Nå i dag er jeg fornøyd med øret jeg har fått, de gjorde en god jobb og jeg kan gå med håret bak ørene. Selvølgelig ikke like bra som på venste øret, men det er bedre enn det var. Solbriller er nesten ikke noe problem i dag, er noen tilfeller det er skjevt men det kan jeg bare rette på. Arr har jeg, men det gjør meg ingenting nå, jeg er blitt vant til det nå og det er en stor del av meg. Skulle jeg ønske jeg ikke hadde disse arrene? Ja. Selvfølgelig hadde det vært deilig å slippe arr og få tilbake mye av brusken som ble borte. Men har jeg noe i mot arrene sånn egentlig? Nei, det har jeg ikke. Det er mye stolthet med disse arrene, og det er jeg lykkelig med.
Har dere gått igjennom noen operasjoner før, hvis ja hvordan?
Så bra skrevet! Helt fantastisk å se hvor langt legene har kommet så de kan gjøre slike ting.
Jeg har en veldig sjelden sykdom som går utover skjelletet så jeg har hatt et parr operasjoner og jeg har et arr på magen som jeg absolutt hater, men jeg har lært å leve med det. Før ville jeg fjerne det men jeg har egentlig ikke så stort behov for det lenger. Sliter også veldig mye med tennene og jeg har gjort omtrent alt som er å gjøre hos tannlegen, så det er utrolig kjipt.
Pernille: Ja, det er virkelig fantastisk!
Åh, dette hørtes ikke noe særlig godt ut, Pernille… Ønsker deg alt godt videre!!
Du er utrolig tøff, Madeleine, og jeg er imponert over alt du har opplevd. <3
Wow
Elise Rogstad: Tusen hjertelig takk, kjære deg <3
Har operert ørene mine tilsammen 5 ganger, har hatt hull på begge trommehinnene mine.
Bra skrevet! Da jeg leste det med at folk mobbet deg og kalte deg misfoster tenkte jeg bare “tenk så de angrer nå da, du har jo blitt en utrolig vakker jente, og mye bedre enn de som måtte si stygge ting til deg for du var yngre og ikke turde å si noe tilbake for at de skulle ha det bedre.. Helt forferdelig syntes no jeg!
Utrolig søtt det at du fikk deg kjæreste da, og spilte piano og alt det sammen, så det faktisk for meg da jeg leste det.
Var utrolig bra skrevet!
syns det er ganske flott at du deler sånne historier!!. Er ikke mange som tør å dele sånne opplevelser.
jeg har selv blitt operert med har ingen synlige arr etter det som jeg er lettet over. Jeg måtte opereres i nesen pga at jeg hadde tette luftveier gjennom nesen, når jeg sov så ble det en pipelyd siden det var så trangt, mamman min sa fortalte meg ofte at hun kunne høre pipelyden fra rommet mitt og inn i stuen. var 8 år da denne operasjonen skulle gjøres og husker jeg var livredd for ikke våkne etter operasjonen. Skrek natten før jeg skulle bli operert men det jeg fikk vite av legen var at jeg skulle få en is når jeg var ferdig med operasjonen som jeg da syns var mye trøst, fikk dra hjem samme dagen som operasjonen ble gjort men var ganske dålig etter operasjonen men var glad for å komme meg ut av sykehuset siden lukten av sykehus gjør meg litt kvalm.
Du er som et forbilde for meg! elsker stilen din! you go girl! love it!
Jeg husket at jeg leste dette innlegget når det ble publisert, men jeg måtte lese det igjen! 🙂 Det er utrolig hvordan legene har blitt bedre til å fikse opp ting.
Uff, du er en veldig sterk jente det må jeg virkelig si! Jeg ble født 4 mnd fortidlig, så når jeg var liten veide jeg ca like mye som en smørboks og var like liten som en penn. Jeg husker ingenting, og jeg har ingen arr men jeg kunne jo dødd og det er ingen som har slått meg i å være så liten ennå:) Jeg var å besøkte sykehuset og se noen av de premature barna på det sykehuset jeg lå på, og de sykepleierne som passet på meg begynte å gråte når de så meg. Jeg har veldig lyst til å dele min historie en gang. Alle mennesker har en historie å fortelle!
Btw jeg vet jo du har tumblr, hva er den igjen? Jeg heter n0b00bsgetinked, er mest tatoveringer og slikt ^^ Ha en strålende sommer videre fine fine deg! stå på videre. (btw er jo fast leser, så er vell ikke siste gangen du hører fra meg hehe)
For en nydelig historie Madeleine! ♥ Du er et kjempe FANTASTISK forbilde!
Julie: Tusen hjertelig takk! <3
Åh... Det var virkelig lite... Hadde nok blitt en nydelig historie tenker jeg. Jeg ble selv født med navelstrengen rundt halsen, så jeg holdt på å dø flere ganger pga jeg manglet pusterom.
Jeg heter Alohamad på tumblr! hihi.
malin95salomonsen: Utrolig hyggelig at du deler dette med meg, eller de som kan se disse kommentarene! Jeg er så takknemlig for at vi tok disse operasjonene da vi enda var veldig små, i stedet for at vi venter til nå hvor det hadde blitt en helt annen forandring! Og tusen takk til slutt <3
For snart 2 å siden brakk jeg overarmen på en håndball trening. Jeg husker armen min sto i en Z. Det var baren noen millimeter før beinet stakk ut over albuen. Bruddet mitt var veldig komplisert og jeg måtte reponere opp armen med engang. Jeg fikk en stoooor gips som gikk opp til skulderen. Etter 4 dager skulle jeg opperere inn 3 skruer. Jeg gruet meg så utrolig mye. Like før jeg fikk narkosen ville jeg stå med pappa, men legene bare løpte rundt meg og for meg var det et stor kaos. Jeg husker mange grønne menn løpe rundt foran meg også plutselig ble jeg borte.
Jeg våknet etter opperasjonen som hadde tatt 1 time mer en det den skulle. Jeg våknet på dagkirurg noe som var feil av legene. Når jeg våknet hadde jeg så store smerter jeg aldri har hatt. De ga meg ikke nok smertestillende og jeg skrev som bare det, jeg var 14 år og skrek så hele sykehuset hørte meg, kastet også opp masse.
Etter skruene var inne i armen var det lange uker for å ikke snakke om neste 3 månder meg STOR gips og masse vondt. Jeg fikk kjempe masse fravær på skolen, og dusjingen var et slit hver gang. Stor plastik pose måtte over hele armen.. Og jeg brakk høyre armen, åhh. Jeg måtte også bytte gips, var helt jævelig. Pinnene stakk ut av armen min så det var åpene sår, det sprengte så masse når de tok av gipsen og sette på en ny.. HELT JÆVELIG, for å si det kort.
Etter å ha gått med gipsen alt for lenge skulle den endelig av. Jeg gruet meg så mye nå siden det var så vondt forje gang. Heldigvis gikk det mye bedre denne gangen, jeg fikk nok smertestillende når jeg våknet. Men at plutselig gipsen var borte gjorde så det dunket veldig. Spiste masse ibux hver dag! Jeg var hos fysoterapaut hverdag for å få bygd opp igjen armen. Veldig vondt. Nå en god stund etter er armen forsatt ikke sånn det var. Har 3 store stygge arr som går innover i albuen. Men jeg bryr meg ikke! synes det ser litt “kult” ut, det har liksom skjedd noe med meg også, ahah 🙂
ELSKER BLOGGEN DIN MADDE! STÅ PÅ <3
har du følelser i øret?
Det er en sterk historie bak disse artene dine Madeleine…og du har vært igjennom mye, som ikke mange må gå igjennom. Men det tror jeg også har fått deg til å bli en så sterk, flott og takknemlig person! Du har hjulpet meg mye, et takk fra meg blir ikke nok! <3 du er et virkelig vakkert menneske! <3 jeg må nå gå med teip/plaster i panna en god stund fremover..Når teipen kommer av vil jeg kun se en tynn stripe som da er et arr! Men det tenker jeg ikke så mye på og gjør meg ikke så mye, for du har gjort det veldig mye lettere for meg og jeg vet ikke hvordan det ville vært uten det du har gjort for meg! Det er jeg evig takknemlig for! Du er den vakreste bloggeren, på innsiden og utsiden! Du er fantastisk <3 <3
*arrene
synes øret ditt er fint jeg, og det er kult med arr!! viser bare hvor tøff en er, og hva en har gått igjennom!:) har operert noen ganger, men alle inne i munnen! tennene mine er ikke som de skal, så jeg hadde kjetting inni munnen, hahaah.. høres fint ut, men ikke så mange så det. Må kanskje gjøre det igjen siden operasjonen ikke ble vellykket på venstre siden, fordi jeg blødde så masse.. ganske kjipt, hadde mye smerter. havnet nesten på sykehuset pga infeksjon, og gikk på maang tabletter. ansiktet var helt sykt hovent, og folk lurte på hva faen jeg hadde gjort, og hvem som hadde banket meg.. er ikke akkuratt noe jeg vil gå igjennom på nytt .. lykke til videre <3<3
Kjempetøft gjort av deg å legge ut bilder og skrive om dette her. Antar at det er ganske personlig og litt vanskelig å snakke om? Men uansett så gjør du det nå mye lettere for andre å åpne seg;-) Dessuten er det fint å kjenne deg på en annen måte enn bare outfits om du skjønner, selvom jeg elsker outfitene dine også <3 Søtah
Det slemme barna som var ekkle med deg når du var liten. Skulle bare ha sett deg i dag ,sier jeg. Den peneste bloggerne av alle!
Åh, du er så sterk Madeleine. Kjenner deg ikke, men ble likevel stolt av deg nå kjenner jeg! Dessuten vil jeg bare si du så utrolig pen ut som liten, veldig mange har ‘mindre pene perioder’ men du har jo alltid sett vakker ut!
Du er en utrolig tøff jente! Heia deg!!
Wow så modig du er og har vært. Får vondt av å se på disse bildene, det måtte ha vært forferdelig. Men så bra at det ble et bra resultat til slutt! For en tøff jente du er! Virkelig! 😀
Så utrolig bra skrevet, jeg fikk tårer i øynene da jeg leste dette! Og til dere som ikke har lest det: det er virkelig værdt deres tid! Du er så modig, så jeg sier det igjen; så utrolig bra skrevet, Madeleine!!
Hi I’m called Lena and I live in Switzerland, I speak French but I write this in English, I hope you will all understand 🙂
I would like to tell you that I known your blog for approximately one year. Every day I come to see the news you post. I’m very fan, you’re so beautiful and I love your lifestyle, your style,… Sometimes I’m inspired by your outfits.
I translate your texts because I really don’t understand anything in Norwegian haha! I read about your operation, I’m very touched and I think you’re very brave and strong and the people who were nasty with you, have to regret today, so much you’re extraordinary 🙂
Kiss, Lena 🙂
For en historie!! du er virkelig sterk, Madeleine 🙂 Vet ikke om det er dumt det jeg spør om, så beklager for det. Men kan du høre med begge ørene nå? Håper du fortsetter å holde deg sterk også ønsker jeg deg alt vell i livet <3
Var utrolig bra skrevet! Du er så tøff!!
Jeg opererte ut halvenyren min på høyre side da jeg var fire. Deler av nyren var blitt ødelagt fordi urinrøret mitt var for langt. Jeg klarte ikke gå, så jeg måtte ha et rør som jeg tisset i. Jeg husker hvor glad jeg var da jeg fikk sitte i vogna og trille rundt med sykepleieren, og hvor stolt jeg var første gang jeg gikk og gikk på do.
Det er snart tolv år siden, og den dag i dag har jeg fortsatt det store arret på magen. Men jeg bryr meg ikke lenger!
Karen: Nei, er kun et øret som er blitt til to nå. Kommer aldri til å få kunne høre på det. Men det er egentlig helt greit for meg, fordi jeg aner ikke hvordan det er å høre med to ører <3
Emma: Åååååh, tusen takk <3
Anonym: Kun noen steder, men det er ikke mange steder. Mest følelser på øreflippen ettersom jeg ble født med den 🙂
Er så stolt av deg <3 verdens vakreste og beste kusine
Malin Brunslid: Iluuuuuuuuuu <3
Du e den tøffeste jenta æ veit om! E så utrolig at du som e på topplista tørr å gjør nå sånt! Dæm fleste andre på topplista e feig og tørr ikke å innrømm nån feil, du e bæst madde ♥
Kjempebra skrevet! Du er ei utrolig tøff jente! 🙂 Jeg opererte magen min da jeg var 4 år etter å ha brent meg på steikeovnen da jeg var 3.
Du er så utrolig sterk, vakre deg! Og alt skjer for en grunn så jeg vedder på at du kommer til å ha et eller annet slags utbytte av dette senere i livet. Stolt av deg!
Ikke jeg,men lille søsteren min har tatt mandlene og slikt.
Føler så med deg! Har slitt med magetrøbbel siden jeg var liten, men legene ville ikke operere meg fordi de ikke fant ut av hva det var. Så i fjor når jeg var på ferie i Spania kom det på nytt og sykehuset der nede opererte meg samme kveld for hissige infeksjoner i mage og blindtarm. Hahaha, når jeg leser om smerten ved å le, bøye seg og all oppkastet så vet jeg akkurat hvordan det var! Når jeg gikk på do måtte jeg ha hjelp ut av senga og jeg gikk som en gammel dame med bøyd rygg!
Og det med arr?ærlig talt så er jeg stolt over det fordi det er en historie bak det hele og jeg kommer til å huske hvor flink og hvor sterk jeg har vært og sånn burde du også føle det. Det er til stor respekt, Madeleine! Og arr får deg jo til å se litt macho og tøff ut 😉 hahah!!
Du virker som et helt fantastisk menneske! Herregud, all respekt til deg.
Jeg opererte øret i i november i fjord. Jeg har slitt med ørebetennelse i barndommen også kom det tilbake i 9.klasse. Halve tromhinna mi var borte så de måtte lappe den sammen. De kutta opp bak øret og løfte opp huden over øret for å ta noe derifra og lage ny trommhinne av det. Hadde også et bein inni øregangen som de meisla bort. Hadde vondt ganske lenge etterpå, gjorde vondt å gjespe og kunne nesten ikke gape over tannbørsten en periode, haha, så jeg skjønner hva du mener med smertene, selv om du hadde det værre enn meg. Etter operasjonen spydde jeg og ble så dårlig at jeg måtte sove over. klarte ikke gå alene for jeg ble så svimmel.. haha. Men det er heldigvis over nå, selv om det er litt vondt å ta på arret. Som jeg er litt stolt av selv om det ikke syns.
Stå på! Du er tøff 🙂
selv om jeg ikke kjenner deg kunne jeg ønske at jeg kunne gi deg en klem akkurat nå. jeg har aldri sett et eneste bildet der du ikke smiler, du virker som et veldig kjærlig og positivt menneske. DIGGER DEG. (ps, hha er instagramen din?)
Hei 🙂 Vil bare si at jeg synes du er veldig tøff som bare sier det ut som det er, så godt å se at øret ditt er så mye bedre! Du er et fantastiskt forbilde! Å det er du sikkert for flere enn meg ^^ Tusen takk for all inspirasjon som du gir! Å opmuntrer oss til å være stolt av den vi er og de arrene vi har 🙂
Ååå du er så sterk!!
Jeg opererte det ene skinet i 3 klasse.hadde en kul som jeg
Kunne bevege på runt i skinet, som legene ikke viste hva var .
Så jeg måtte til Bodø på sykehuset å operere den ut. Jeg lo i narkose da:)
De opererte på innsiden så har ingen synelige arr.
Men dette er en liten operasjon i motsetning til deg:)
Du er en stor inspirasjonskilde, Madeleine! 🙂
Du er så utrolig fantastisk! Rørende historie ❤
Du er så modig, alt du har gjennomgodt og du holder deg så sterkt! Du er nok et forbilde for mange jenter <3
Ja, jeg har selv opperert i armen etter en turn trening for jeg stupet over kassa og jeg datt på armen min. Beinet sto ut av armen noe som var utrolig ekkelt. Og at jeg kunne se mitt eget skjellet. Jeg måtte da opperere siden beinet i underarmen var brekt. Jeg var utrolig redd for jeg visste jo ikke hva som kom til å skje. Det er så utrolig ekkelt å tenke tilbake på, husker det så godt! Ja, jeg har arr. 3 stykker! To av dem er etter opperasjonen siden jeg måtte ha to jern skruer oppert inn. Og det siste arret er etter da beinet sto ut av armen min. Nå er den god som ny og alt- så glad alt gikk bra 🙂
Herlighet! Modig og sterk er du ihvertfall, all respekt til deg ♥
Jeg har faktisk operert hoftene tre ganger. Jeg fikk så sykt vondt i den ene hoften i 5 klasse, og gikk og haltet og vagget hele tiden. I et halvt år holdt vi på, uten at legene fant noenting. Tilslutt fant de ut at det ene hoftebeinet hadde glidd fra hoftekulen. Hadde det glidd 1mm mer, hadde de ikke kunne fikset det i det hele tatt. Derfor opererte jeg inn 2 metallpinner i hver hofte. Når du først får i den ene hoften, er det 50% sjanse i den andre, og yessda, just my luck… Derfor måtte jeg akkurat 1 år etterpå gjennom smertehelvette igjen (måtte gå på krykker i 2mnd, og brukte jeg en liten muskel i beina fikk jeg sykleig vondt). Så i høst opererte jeg ut pinnene jeg hadde i begge hoftene, og nå er jeg endelig ferdig 😀 hahah, for et stress!
Dette minner meg om alle de 4 operasjonene jeg har tatt, jeg vet hvordan det er. Tro meg, når jeg lå inne på sykehuset i flere uker ville jeg bare ta av alle ledningene og gå hjem. Jeg har en veldig sjelden sykdom som gjør at jeg er kortvokst..når jeg sier kortvokst tenker du sikkert kropp og ansikt som et eldre menneske, og armer og ben som er korte. Men jeg har helt normal kropp, jeg er bare 1.34 og er 19 år. Haha! Søstra mi har samme sykedom. Bare at hun er litt mindre og er 25. Kom forresten på forsiden av Dagbladet i 1995. Uansett, når jeg opererte hodet mitt måtte dem sette inn metallskruer inni hodet som ejg måtte stramme hver uke, DET ER DET VERSTE SOM FINS!!!! Legene var utrolig flinke, dem gjorde alt bra selvom det ble LITT feil…fikk litt skeive øyner etter operasjonen. Er en lang historie, men vil bare si at jeg føler med deg og du er nydelig.
Du skal vite at du er utrolig sterk og alle disse arrene vi har er bare noe vi skal være stolte over, tror ikke noen andre hadde klart seg så bra som deg:)
Du er fremdeles perfekt i mine øyner!! Du er et virkelig bra forbilde!
Jeg har aldri tatt noen operasjoner, men broren min derimot har tatt ihvertfall 5 som jeg vet om. Han er funksjonshemma og ble født døv og uten evne til å gå, og det at han var døv fant ikke legene ut før han var fylt 5 år så han ligger naturligvis laaangt etter andre når det kommer til taleevnen. Han har operert inn CI(google det, er ikke helt sikker på hvordan jeg skal forklare det) på begge sidene av hodet bak øret, så hvis han velger å bruke CI’en(høreapparatlignende ting) så kan han høre. Han har også et kanskje 7 cm langt arr tvers over magen, fra over navlen til opp mot brystet. Jeg tror dette er fordi han hadde mageproblemer som liten. Ifjor tok han enda to operasjoner, da i beinene for å kanskje hjelpe han på veien til å en gang kunne klare å gå. Hvis jeg husker rett så opererte de ett eller annet bak på leggen. Broren min er nå 18 år, kan høre greit når han vil(han får jo skjønnhetssøvnen sin uten noen forstyrrelser siden han ikke hører noe når han sover) og han kan snakke en del, men bruker tegnspråk hvis han må:) I tillegg så er han jo som ungdom flest, irriterende og bråkjekk haha.
Vet ikke helt hvor jeg ville med dette, men du virker som en utrolig sterk person og husk at det finnes verre skjebner enn de man selv har! Selv er familien vår takknemlige for at broren min var såpass heldig med de funksjonshemningene han har, at han ikke endte opp med å være døvstum/ute av funksjon til å bruke noen av sansene osv..
Ps: digger bloggen din, deg, stilen din, humøret ditt, MÅTEN DU SPRER GLEDE OG MOT PÅ, og ja- rett og slett alt med deg, så stååå på og plis, ikke slutt å blogge haha!♥
For en sterk historie, og sterkt av deg å dele den. Jeg har gått gjennom fire operasjoner. To litt større, to mindre. Den første var mai 2012 da jeg hadde en klump på halsen. Det viste seg dessverre å være kreft i denne. Da kom det påfølgende operasjon med å ta ut en eggstokk for å sikre fertilitet, benmargsbiopsi. Og dagen etter den andre operasjonen var det ny med innsetting av VAP. Så var det seks måneder cellegift, der jeg mistet alt håret og ble i veldig dårlig form. Så ble je frisk 22.november og tre måneder senere var siste gang på operasjonsbordet for å fjerne VAPen. (Den fikk jeg all cellegift i) i dag er jeg helt fin, men har tilsammen åtte små arr over hele kroppen. Det som er mest tydelig er et stygt et over høyre bryst.
Du er så strek og fantasisk! Vi alle er solte over deg <3
Han du høre på det øret? Du er tøff som tørr å skrive sånn! Elsker bloggen din!
Kine: Niks, hører ingenting og tusen tak 🙂
Du er utrolig sterk. Og ikke minst vakker med eller uten øret. Du har all grunn til å være stolt av deg selv. Du har et utseende som er til å dø for! Utrolig trist å høre at du ble mobbet når du var yngre, men det var av usikre ungdommer som ikke visste bedre. Stå på videre søta. Og du har all grunn til å smile, husk; Du er nydelig uansett!
jeg har gått igjennom 30 operasjoner på 13 år,og er enda ikke ferdig med å operere, helt siden jeg har vært 1 år har jeg operert i ryggen. hele ryggen min er omtrent dekket med store stygge arr, noe som jeg selvfølgelig. kjenner meg utrolig godt i alt det du srkiver, husker smertene og alt som har skjedd på sykehuset. ser utrolig mye opp til deg madde!
Jeg har operert en gang i foten, da opererte jeg inn to stifter i foten for å stive ut leddet. Ser ut som at jeg har blitt bitt på foten pga arret.
Samtidig har jeg to arr i ansiktet, et over øyebrynet og et på nesa. Selvsagt det første jeg ser når jeg ser meg i speilet, og som jeg tror alle legger merke til.
Wow, fikk tårer i øynene nå! Du er sterk. Elsker bloggen din ❤
Jeg har operert begge knærene (?) mine, og har arr. Måtte gå med krykker, og jeg husker jeg hatet alle de blikkene jeg fikk..
Hei, Madeleine du er et stooooort forbilde for meg som bare er elleve du har skrevet til meg på instagram og det var en av de beste dagene i mitt liv fordi du merka meg og det er det ikke alle som gjør jeg har en allergi som heter Atopisk Eksem og da blir jeg rød,, blør og får masse blemmer på hele kroppen og til og med i hodet og i hodebunnen blør det ofte og det verste er når jeg får vann i hodet og jeg gikk på Halmstad skole og der ble jeg ertet for hudfargen min og at jeg hadde hud som en elefant og bare fordi jeg er fra Pakistan men er født og oppvokst i Norge så ble jeg ertet og etter det jeg hørte det med deg så har du vært et forbilde for meg og vist meg at man bør leve sånn man er født og ikke angre for det jeg har til og med en mamma som har angst og en sykdom som er farlig og hun basvimer hele tiden og det har hun hatt siden jeg var fire til nå som jeg er elleve men jeg lever med det og støtter henne masse, og jeg elsker bloggen din og du er et stoort forbilde for meg så tusen takk og jeg bor også i Moss og det hadde vært kjeeempe kult og møte deg:P:P♥
Huffameg, høres vondt ut! Men det er utrolig bra at det gikk bra til slutt!
Jeg oppererte bort mandlene i 1.klasse. Husker heldigvis ikke så mye av det, husker bare at jeg hadde vondt. Men ikke hvor vondt. Like greit i grunnen! Da jeg var enda mindre klarte jeg å tryne inn i en murvegg, slik at jeg slo hull i hodet. Slapp heldigvis å sy, siden legen trengte bare å knipe sammen såret eller noe slikt. Så nå har jeg en slags liten “klump” til arr på pannen!
Da jeg gikk i 7. klasse valgte jeg å operere ørene mine fordi de manglet den bøyen som da gjorde at ørene mine sto så og si rett ut av hodet mitt. Jeg ble mobbet fordi jeg så ut som en apekatt. Du har helt rett i at legene er veldig flinke å forme ører. Mine ører ser helt vanlige ut og eg kunne ikke vært meir fornøyd.
Jeg er glad på dine vegner for at du er fornøyd med øret ditt, det ser kjempefint ut 🙂
har tatt en av fire opperasjoner. må opperere begge bena fordi jeg er født med to ekstra kuler som gjør at jeg ikke kan løpe osv uten å få sterke kramper. må også opperere begge armene fordi senene mine ikke er festet. har også en feil i nervesentralen i hjernen som gjør at jeg ikke kan gjøre de dagligdagse tingene som helle vann i koppen osv. dette kan ikke legene gjøre noe med og medisinene jeg har prøvd mista effekten
Ja, jeg har hatt 1hjerteopearasjon og skal i september skjekke om jeg trenger entil. Jeg gruer meg mest til å få vite om jeg trenger entil, men arrene gjør meg absolut ingenting. Jeg er stolt over dem.
Har nettopp kommet ut i fra sykehuset nå. Kjenner meg igjen på bildene og beskrivelsen av smertetene. Har hatt problem med magen i 6 mnd.. hadde betenelse i tarmen. Medisinene funka ikke så jeg måtte ha opperasjon for 3 uker siden og fjerne hele tykktarmen.. uken før var helt grusom. lå på sykehuset og spydde , måtte på do hvert 20 minutt, og fikk mat/næring gjennom veneflon i en hel uke før opperasjonen. Nå har jeg fått stomi ( pose på magen) og føler jeg ser det litt igjen med at du måtte rense øret. jeg må rense og bytte pose hver dag.. du er tøff Madeleine!
Jeg er kjempe glad på dine vegne at du har fått et øre og er stolt over det 😀
Du er mitt store forbilde og jeg digger alt du skriver <3 Du er den beste Madde <3
Du er utrolig tøff Madeleine! Det var en utrolig sterk og rørende historie, og jeg begynte å gråte når jeg leste den! Du er virkelig et fantastisk menneske! Stor respekt til deg!
Jeg har aldri operert før, men jeg husker veldig godt dagen jeg ble diognosert med type1 diabetes. Jeg var akkutt syk, hadde ikke noen krefter i det hele tatt og trengte hjelp for å gå, problemer med å puste osv. Var helt bortreist den kvelden så husker ikke så mye,men aldri før har jeg følt meg så hjelpesløs. Var koblet til en maskin som ga md insulin osv så de hadde stukket meg flere steder i hånda for å koble inn rør osv. Følte meg nesten som en fange siden jeg ikke kunne røre meg fra senga. Det er det mest forferdelige jeg noen gang har opplevd, vet det er litt annerledes enn alt det her. Det er utrolig hvor mye som kan skje,mn jeg synes man blir en sterkere person av sånne opplevelser og stor respekt til alle! What doesn’t kill you makes you stronger! God gives his hardest battles to his toughest soldiers! <3 Vær stolt av arrene deres, ingen kan forestille seg historien bak og hvordan d var. Dere er alle utrolige!
Hørtes ut som litt av et smertehelvete du var gjennom. Men resultatet ble jo veldig bra! 🙂
Da jeg var rundt 10 år opererte jeg bort blindtarmen, og da lå jeg på sykehus en liten stund. Det var helt forferdelig vondt, og selv om jeg ikke husker så mye nå lenger husker jeg fortsatt masse smerte og at jeg bare var sur og grinete hele tiden. huff!
Hei!!
Jeg har gått igjennom samme som duh!
Jeg kan ikke huske helt når jeg gjor det. Men jeg husker i alle fall etter jeg hadde gjort det så kom det ei ny ei på samme rom som meg, å jeg kan ikke huske om det var du da. Men i alle fall men hun begynte i alle fall første oprasjonen. Og jah det var skikkelig vondt husket jeg!
I alle fall første å andre. da de skulle ta ut ben eller noe sånt i ribenet. 🙂 Jeg vil komme til å følge din blogg 🙂
Har selv gått gjennom mange operasjoner etter at jeg ble utsatt for en ulykke i 2011, vet hvordan det er, første operasjonen var stor, den var for å fjerne den halve knuste hode skallen på høyre siden.. den tok over flere timer, og den andre var på armen, fikk brudd.. var også noe som måtte fjernes der, den siste operasjonen var for å få tilbake en helt ny hodeskalle, en kunstig en, så jeg har fake ”hodeskalle” på høyre side.. kunstig benlapp.. brukte hele året på å være på sykehus fra Ullevål, til Sunnaas og til Cato senteret. Vi har kanskje ikke gått gjennom det samme.. men vet hvordan det er med alle de operasjonene og det å være på sykehuset! Men du har stått på og vært sterk! Det er noe å være stolt av! 🙂
Det er veldig modig av deg å skrive dette på bloggen din, du er sterk!
Du er ei tøff jente! Flink å blogge, jordnær og ikke minst et nydelig utseende. Må nok ha hatt en litt vanskelig barndom ja.. Mobbere finner alltid NOE å mobbe en for har de først bestemt seg uheldigvis.
Har selv operert ankelen, komplisert brudd så fikk tre skruer.. Den er ikke grodd skikkelig, så klarer ikke å gå på høye hæler 🙁 Dette er 6-7 år siden nå……. Så det er ganske kjipt! Tørr heller ikke å ta røntgen igjen i tilfelle de må operer meg igjen…(pyse hehe :P) Der har jeg to arr, som ikke er grodd fint heller. Legen sa jeg ikke trengte å ha på plasteret så lenge som jeg egentlig burde så disse arrene er skikkelig stygge.
Så har jeg operert bort en cyste jeg har hatt på magen så lenge jeg kan huske.. Når jeg var liten ville jeg ikke kle av meg og bade for det var så ekkelt, og ville ikke bli mobba.. Dette fortsatte faktisk helt til ungdomskolen. Dette gikk veldig mye på selvtilliten min. Legen klarte ikke å få den bort så etter et par ganger han hadde prøvd måtte vi gå til en som virkelig kunne dette og håpe at han var flink.2-3 år siden bare.. Nå har jeg et ganske stort arr et lite stykke under puppen som jeg får mye spørsmål om når jeg kler av meg, men heller arr enn en cyste som er betent sier jeg bare…! Skikkelig ekkelt å tenke tilbake på. Og husker fortsatt fjeset til pappa(han så på!)
Det neste jeg forhåpentligvis skal operere er øyene mine, ser ekstremt dårlig og har i tillegg tørre øyne.. Så håper bare jeg kan operere de i det hele tatt.. Vi får se om et par år!
Kjekt å lese om folk sine historier.. (ikke det de har opplevd selvfølgelig men at alle har noe en har slitt med/sliter med på en måte!)
Stå på Madeleine. Du er så flink!
Jeg syns resultatet ble bra, og at du er kjempe pen som du er 🙂 Og det var veldig sterkt og modig av deg å dele det! Kanskje du ikke har et normalt øre og du ikke kan høre på det, men du har Didrik og mange som er glad i deg 🙂
Har bare vært gjennom én operasjon, i tenna, mangler veldig mange tenner så jeg måtte operere en melketann som var nede og sy den fast oppe for at det skulle bli “likt”, tannlegen skjærte opp tannkjøttet både oppe og nede for å få ut tanna og for å få plass til den. Har vært gjennom utrolig mye med tenna mine og er enda ikke fornøyd. Hadde narkose under operasjonen og trakk over 7 tenner, senere trakk jeg 4 tenner og etter det måtte jeg ha regulering i 2 år. Har fortsatt et hull i tannkjøttet etter stinga. Husker jeg hadde vondt i tenna på hele venstre sia i flere uker og kunne ikke spise der, kunne heller ikke løpe eller hoppe noe, tilfelle den tanna han sydde fast, datt ut. Har også blitt kalt tannløs pga jeg har veldig “små” tenner, noe jeg ikke tør å fikse på. Ikke så veldig bra historie og den ble veldig lang, men ville bare dele den..
åååhhh, syns sånne ting er så rørende å lese:) har selv operert mange ganger, og alltid skammet meg over arrene.. Turte ikke å vise de frem til kjæresten min før vi hadde vært sammen nesten 4mnd.. Han sier selv han syns det er råkult å være sammen med ei som har gått gjennom litt, men fortsatt holder seg like tøff… søtt
Huff! Dette må ha vært tøft og skremmende!
Går frysninger nedover ryggen på meg! ser den lille jenta ligge der…. stakkar deg. . Men alt dette har gjort deg til det fantastisk flotte mennesket du er i dag.. Du hjelper så mange Madde!
Du er sterker enn gjennomsnittet, og bruker energien din på å hjelpe andre, og løfte de opp! Det er en sjelden egenskap… Ta vare på den, og fortsett å være like ærlig og oppriktig som du er!
Tar av meg hatten for deg!!
Du er et meget sunt forbilde!
Du er blendende vakker å se på…men den godheten som bor inne i deg, er…om mulig enda vakrere!
Håper livet er snilt med deg og at du får oppfylt dine drømmer!
Du er HELT UNIK!
Hei! Håper du leser det jeg skriver nå, for jeg vil bare si at du er helt fantastisk! Jeg selv ble født med bare hørsel på det ene øret, og siden jeg var liten har jeg hatt flere, flere operasjoner i håp om å få litt hørsel. Det begynte med at jeg var mye syk når jeg var liten, og den doktoren jeg hadde da gjorde ikke en bra jobb med å fjerne betennelse i venstreøret mitt, istedenfor fjernet han mye bein og sånt. Mamma og pappa var veldig redde for å miste meg, og jeg holdt på å dø.
Jeg er nå 18 år, og hadde min forrige operasjon for 1,5 år siden hvor de tok en bit av øreflippen min for å lage en trommehinne (Hadde ikke det), i tillegg til å sette inn et implantat som skulle gjøre hørselen bedre! Etter denne operasjonen fikk jeg et stort arr bak øret, i tillegg til at øret min er blitt litt skjevt. Altså, når jeg bruker solbriller så sitter de skjevt på, hehe! Nå har jeg ca. 20-30% hørsel på mitt venstre øret, og er glad jeg kan høre i det hele tatt! Men hele livet og jeg legger merke til det spesielt nå i dag at jeg sliter med å høre alt som blir sagt til meg 😛 Må be folk gjenta seg konstant! For 2 uker siden var jeg på sykehuset og høreapparat ble et tema vi tok opp, så om 1 mnd. skal jeg på sykehuset (I Kristiansand hvor jeg bor) og teste ut høreapparat for første gang! Gleder meg virkelig.
Så her har du min lille historie, som er noe likt av det du har opplevd, bare at din historie selvfølgelig er verre! Men du skal vite, selv om du allerede vet at det er flere som vet ca. hva du har gått igjennom!
Håper du har det fantastisk fint, og du er nydelig 🙂
Hilsen Mabel Lorine King, 18 år gammel jente fra Kristiansand 🙂
har vært igjennom 3 operasjoner fordi jeg hadde vannhode. da barberte de vekk alt håret på ene siden av hodet mitt. så på skolen gikk jeg alltid med lue, uansett vær, for at ingen skulle se det. men folk fikk vite det og dro av meg luen hele tiden, men jeg holdt så godt fast på den som jeg kunne, men når de som var eldre en meg var flere en meg og dro på luen min ,da fikk de den av og til av. jeg husker de lo og lo og sa “æsj, du har jo ikke hår, æsj,æsj!” , alle hvisket når jeg gikk forbi og spurte om jeg skulle dø eller hadde kreft, jeg hadde jo sefølgelig ikke kreft, men for en sjenert jente som jeg var da turte jeg ikke å svare, så folk fortsatte å le av meg siden jeg ikke hadde hår på ene siden av hodet. jeg husker at personer i klassen ikke snakket med meg i det heletatt, de bare hvisket når jeg gikk forbi. heldigvis var jeg ikke så gammel, så tok de ikke så mye til meg, men var jo mye lei meg også, var alltid så redd for at noen av de store skulle komme bort og erte meg.men heldigvis nå tenker jeg ikke så mye over det, folk får si det de vill.
Jeg ble trist, men overrasket og nesten litt “glad” for at det er noen som forstår meg. Når jeg var 6år ble jeg biti av en Fremmend hund, og den bet av øreflippen på venstre øret mitt. Det er kjempe vanskelig å bygge en øreflipp, og jeg gikk igjennom mange operasjoner. Jeg måtte kjøre til Rikshospitalet i Oslo ca hver eneste uke, som tar 1 1/2 time hver vei. Jeg husker også hvor vondt det var, og hvor stygg jeg følte meg. Jeg måtte også ha en stor lapp over øret mitt, fikk gå med lue og måtte være inne i friminuttene. Når de skulle lage øreflippen min kuttet de fett fra bak det andre øret. Etter mange operasjoner og masse styr, ser fortsatt ikke øret mitt pent ut, jeg er nå 20år. Øreflippen ser ut som den er dratt, og den henger inntil hodet på en rar måte. Heldigvis er det egentlig ingen som legger merke til det, selv når jeg har i hestehale. Øret mitt er fortsatt en liten plage for meg noen ganger, og jeg fikk aldri noen erstatning av staten/kommunen eller damen som Eide hunden(hendelsen skjedde inne på en bensinstasjon).. Jeg ble sjokkert over hvor like historiene våre er, selv om du selvsagt har gått igjennom større ting og har mye mer smerte. Jeg håper det går bra med deg nå!:-)
madde, helt sykt.. vi begge har lik historie! du er herlig
Det var fint å høre historien din og at du delte den med oss andre. Det er ikke mange av bloggerene som skriver om slike emner.
Jeg er født med en skade i hoften som gjør at jeg går annerledes enn normalt. Jeg har vært igjennom 2 opperasjoner der det har blitt gjort fosøk på å gjøre det bedre. Så langt er det ingenting som kan gjøres. Jeg kan kjenne meg igjen med at man ikke føler seg fornøyd med hvem man er og jeg har opplevd at folk har “hermet” og ledd etter meg. Dette gjør jo situasjonen selvfølgelig verre, men hva kan man gjøre? Det er jo en del av deg enten du vil det eller ikke. Jeg håper at jo eldre jeg blir, jo mindre bryr jeg meg om hva folk mener. At jeg kan gå forbi folkene som stirrer med hevet hodet og vise at jeg er stolt over den jeg er. Det er blitt bedre med årene, og jeg håper at det kan bli enda bedre. 🙂
Jeg er glad for at du har har kommet så langt og er fornøyd med den du er. Stå på !
Det er sikkert Kjedelig å sitte i rullestol hele tiden men du fikk jo slappe av etter operasjon en
Så utrolig tøft at du deler så åpent og ærligt! Du er et virkelig godt forbilde for mange! Inspirerende å lese! Har selv vært syk de siste månende og da er det godt å lese at du kom seirende ut av det og er stolt idag! Stå på! 🙂
Fyfaen, tårene triller! Ble helt rørt av dette! Du har lenge vert mitt forbilde, og det var før jeg leste dette. Nå som jeg leste dette.., jeg har ikke ord. Du er virkelig fantastisk! Håper så virkelig at du har det bra nå, det fortener du virkelig. Har tatt noen operasjoner selv, men på en ganske ulik måte. Å møte deg og å kunne gi deg en klem er noe jeg virkelig vil en gang! Du og bloggen din er fantastisk!
Man skal altid være takknemlig for det man er født med, det fins folk som ikke har hender finger og tilogmed fot. Jeg er så utrolig glad i deg håper det går bra med deg nå man mann må takke til Gud for det vi har vi må ikke le av andre når vi ser en som er skadet i hue!! Tenk før du gjør det tenk at det var du som var den personen HEI!! Folkens vi må virkelig skjerpe oss.😢
Hei. Eg er mamman til Linde som har det same som deg. Ho er 2 år og har hatt mange ørebetennelser på det friske øret. Me har fått vite at ho skal få rekonstruksjon når ho blir eldre. Angrer du på at du opererte deg, eller er du glad du gjorde det?
Mari Hansen: Jeg er veldig glad for at jeg gjorde det! For dette ligner mer på et ekte øret enn det øret jeg hadde før som var svært lite. Eneste som jeg sliter med å godta i dag er alle arrene jeg sitter igjen med, og et manglende ribbein på høyre del av magen med tanke på at de fjernet brusken derfra – som bare førte til litt mer problemer for meg. Men jeg har besøkt legen i etterkant, og de sa selv at de kunne gjort en bedre jobb. Jeg gjorde jo dette for veldig mange år siden, så de har nok blitt flinkere den dag i dag 🙂
Har gått gjennom en operasjon, i nærheten av magen.
Var ikke så stor da dette hente, men operasjonen hjalp meg masse.
Før så var jeg veldig mye kvalm og spydde mye, nå er par år etter operasjonen så spyr jeg nesten ikke.
Det var er rørende innlegg, og jeg synes du bør stå på. Har også er par arr men må leve med de. Noen ting kan bare ikke fikses.
Anonym: Uff, dette hørtes ikke godt ut dette… Men så sinnsykt godt å høre at den operasjonen har hjulpet deg masse! <3 Og tusen, tusen takk.