– Dette innlegget har jeg publisert på bloggen min for snart 3 år siden, men det er veldig mange som ikke leste bloggen min på denne tiden så det er nok ikke så veldig rart at ikke så mange har fått med seg denne historien. Etter innlegget til Andrea Gjeldnes var det flere av dere som ble veldig interesserte i å høre selve historien. Så da tenkte jeg å reposte dette innlegget, men legge på mer ettersom jeg har tatt enda en operasjon etter denne.
Jeg ble født med bare et øret, kun øreflippen og ytterste delen av øret var der. Bare et jeg kunne høre med. Jeg vokste opp med bare et øret til min mor & far ønsket at jeg skulle gå igjennom “en” operasjon som videre førte til 3 operasjoner til sammen. Jeg gikk i 6 & 7 klasse da jeg tok disse operasjonene, men den siste tok jeg da jeg gikk i 2 vgs. På barneskolen var det alltid noen som kødda & sa stygge ting til meg som handlet om øret. Husker disse menneskene enda, de var et år eldre enn meg. De oppførte seg så tøffe og frekke fordi de visste jeg ikke turte å si noe tilbake. Flere kalte meg misfoster, som jeg alltid begynte å gråte av husker jeg. Var lite kult å få det slengt i trynet da jeg allerede var utrolig misfornøyd med hvordan øret mitt så ut fordi jeg visste jeg skilte meg ut i motsetning med de barna som hadde to normale ører.
Jeg er ikke den eneste som har sånt øret, jeg møtte på flere stykker på sykehuset som hadde det samme. Jeg hadde det veldig gøy med dem. Jeg husker han ene het Andreas. Vi ble senere kjærester, haha. Vi kjørte i rullestoler pga begge hadde skjært opp i magen så vi måtte ta det med ro til at arret kunne gro & spilte piano foran mennesker. Noen fine minner fra det i hvert fall.
Her skulle jeg snart inn på operasjonsrommet for å skjære opp i magen min og ta av brusk fra ribbeinet. De skulle forme øret mitt med brusken. Men når de rettet på øret, fikk jeg bare nok en feil. At det ikke lenger ser ut som jeg har 2 ribbein på magen.
Liker ikke dette bildet, det får tilbake smertene jeg hadde. Dere ser jeg har to rør på brystet som ble fyllt med blod etter at det ble sugd inn i rørene fra øre mitt. Og en ledning inn til magen som det er bandasje over så jeg kunne få vaksine mot smertene. Jeg så helt ferdig ut og jeg følte meg helt ferdig. Jeg husker Malin kusinen min kom på besøk for å se hvordan det gikk med meg. Jeg satt ute i tvrommet med Malin da sykepleieren kom for å gi meg vaksine mot smertene, jeg glemmer aldri hvor redd og skremt Malin så ut da.
Som dere ser var jeg ikke noe glad, jeg hadde smerter ofte og kunne ikke være så aktiv som jeg egentlig var. Det var heller ikke noe å være glad for da det var smerter alt sammen som skjedde. Og dere kan se åssen øret ble etter første operasjon. Ganske hovent & ikke fint i det hele tatt. Men det er ganske fasinerende å tenke på hvor flinke leger er blitt, tenk dere: På høyre side var det nesten ingenting, og nå hadde jeg endelig fått to ører. Noe som får meg til å le er de gangene farmor og farfar kom på besøk på sykehuset, de fikk meg alltid til å le. Men det gjorde så vondt for meg å le fordi jeg hadde skjært opp i magen. Så alle gangene jeg begynte å le måtte jeg gå ut av rommet for å slutte å le, gjorde alt for vondt haha.
Dette er etter 2 operasjon, med en gang jeg våknet begynte jeg å gråte & kaste opp som bare det. De skjærte opp i hodet får å ta ut noe derfra som jeg ikke en gang husker hva var. Jeg hadde vondt hele tiden, dette var mer smertefullt enn den første operasjonen. De måtte barbere bort halve håret mitt fordi de måtte skjære opp der. Så jeg hadde bare litt hår jeg kunne skjule over hvor jeg var skinnhead. Jeg hadde sideskill til vanlig, og de barerte bort halve håret i midtskill. Takk og lov for det! Jeg ble operert på vinteren husker jeg. Så da jeg var tilbake på barneskolen måtte jeg være inne hele tiden tilfelle noen elever fikk vært borti øret mitt osv, fikk lov til å gå med lue selv om det ikke var lov fordi jeg ikke ville vise hodet mitt og øre til noen elever. Så mens elever var ute å lekte i snøen, satt jeg inne i klasserommet.
Jeg var slapp som bare det og det eneste jeg ville var å komme jeg vekk fra sykehuset og smertene, hjem der alt var bra og ingen lidelse fantes. Dere aner ikke hvor mye jeg hatet de rørene jeg hadde på kroppen som fyltes med blod. Æsj. En sykepleier fikk gjort noe galt med det ene røret, så det sugde ut blod på en ganske smertefull måte. Husker jeg skrek og skvatt da hun gjorde denne feilen.
Som dere ser er det blod, hovent og dere ser vel noe som er sølv? Det er stifter. Etter at de skjærte opp i hodet mitt stiftet de det bare sammen igjen. Gjett om jeg ble skremt da jeg fikk vite det var stifter i hodet mitt. Jeg trodde det var en spøk først, men da tok jeg visst feil. Det klødde som bare det… Smertene som jeg hadde er egentlig veldig vanskelig å beskrive. Det dunket helt forferdelig mye og ja, jeg klarer ikke å beskrive det faktisk. Så vondt var det.
Får ekle frysninger da jeg ser på det bildet. Utrolig ekkelt bildet syns jeg. Ikke bare stiftet de det sammen, men de barberte bort halve håret mitt så jeg ikke hadde hår på den ene halvdelen. Deilig & klumpete hodet. Nå i dag, hvor jeg er 18 år og ser tilbake på dette bilde blir jeg sjokkert og så og si vil gråte. Det eneste jeg husker fra denne tiden er hvor mye vondt jeg hadde det og alle de triste ansiktsuttrykkende mamma hadde fordi hun så jeg ikke hadde det bra. Mamma sov med meg hver eneste natt på Sykehuset i Oslo.
Etter begge operasjonene hadde vi håp om at det skulle bli bra, at øret skulle se ut som et ekte øret og at jeg kunne ta hår bak øret. Men alt ble mislykka. De hadde fjerna halve øreflippen så jeg så vidt får gått med øredobber med bakdel før jeg starter å blø. Det blir ømt og bare fullt av smerter nok en gang. Øret grodde inn i hodet igjen og ble bare en del av det som gikk utover etter begge operasjonene. All den lidensen & smertene gikk jeg igjennom for nesten ingenting.
Vi bestemte oss for å ta en siste og tredje operasjon hvor legene skulle åpne øret mitt bak igjen. Jeg kunne ikke ha på solbriller utenatt det skulle være drit skjevt og at håret hele tiden skulle gå i ansiktet mitt. Denne operasjonen tok jeg i 2 vgs. Denne operasjonen gikk mye bedre, mye mindre smerter og jeg følte meg faktisk bra selv om jeg var litt slapp etter operasjonen.
Dette bilde ble tatt kvelden før operasjonen. De tegnet opp med tusj hvor de skulle skjære opp ved lysken for å bruke denne huden til å dekke over bak øre der det hadde grodd igjen.
Etter operasjonen var jeg så klart kvalm og følte meg ikke bra i det hele tatt. Men det er veldig mye på grunn av all narkosen jeg får. Jeg tør ikke å være våken mens dette foregår, så derfor tar jeg full narkose, og det har jeg alltid gjort.
Ettersom de skjærte opp ved lysken min, måtte jeg tilbringe tid i rullestol igjen så arret skulle få gro i fred. Jeg klarte ikke å gå rett i ryggen pga operasjonen, så å sitte i rullestol var mye bedre for meg og for arret i seg selv.
Dette bilde ble tatt mens jeg ventet på å bli hentet av pappa for å kunne dra hjem. Jeg gikk med en enorm lapp og bandasje rundt øret så det ikke skulle komme bakterier osv på det. Hver eneste kveld måtte jeg ned for å rense øret og ta på ny bandasje. Dette hjalp pappa meg med. På denne tiden holdt jeg på med en gutt og jeg husker han syntes det var så søtt at jeg alltid sa “Åh, jeg må bare ned for å rense øret mitt igjen..” Jeg følte meg så ekkel, men han syntes det bare var søtt. Dette måtte jeg ha sånn ca inn i halve året på 2.vgs.
Nå i dag er jeg fornøyd med øret jeg har fått, de gjorde en god jobb og jeg kan gå med håret bak ørene. Selvølgelig ikke like bra som på venste øret, men det er bedre enn det var. Solbriller er nesten ikke noe problem i dag, er noen tilfeller det er skjevt men det kan jeg bare rette på. Arr har jeg, men det gjør meg ingenting nå, jeg er blitt vant til det nå og det er en stor del av meg. Skulle jeg ønske jeg ikke hadde disse arrene? Ja. Selvfølgelig hadde det vært deilig å slippe arr og få tilbake mye av brusken som ble borte. Men har jeg noe i mot arrene sånn egentlig? Nei, det har jeg ikke. Det er mye stolthet med disse arrene, og det er jeg lykkelig med.
Har dere gått igjennom noen operasjoner før, hvis ja hvordan?