London dag 1 var helt kaos, mer kaos enn jeg hadde tenkt meg. Ingen av oss fikk sovet noe spesielt så alle var trøtte og ville bare komme frem til hotellet vårt. Bussen vi satt på fra flyplassen i London var utrolig liten og trang at jeg fikk panikk, ble andpusten og ikke klarte å slappe av. Aldri sittet på en så trang buss før, men enda godt det kun var 1 time. Da vi ble satt av måtte vi finne taxi så vi kom oss videre til hotellet, vi gikk i sikkert 10 minutter før jeg bestemte meg for å ta opp skjerfet fra kofferten min siden det var så kaldt, plutselig skriver jeg “NEEEEEEEI”. Alle jentene skjønte ingenting så sa jeg “jeg har feil koffert!”. Ved litt uflaks fikk jentene gitt meg feil koffert, jeg lå jo å halvsov mens to av jentene hadde begynt å ta ut koffertene våres. Da jeg tok i mot håndkofferten som jeg kjøpte dagen før tenkte jeg “Jepp, den er svart, den er min.” Enkelt å greit. Så da begynte vi å stresse som bare pokker. Første steget jeg setter i London har jeg allerede mistet kofferten. Vi måtte finne en taxi som kunne kjøre til det siste stoppet bussen var innom før den dro tilbake til flyplassen. Ettersom vi allerede var 10-15 minutter bak skjemaet til bussen tenkte jeg bare at jeg har mistet den for godt, og stakkars personen som jeg hadde kofferten til… Da taxien satte oss av så vi ingen buss. Plutselig kommer det en kjent buss og kjører forbi oss, der sitter riktig bussjåfør og vinker til oss. Jeg ble sååå glad. Det var ren flaks at han ikke kjørte tilbake.  

Da vi hadde lagt fra oss alle koffertene på rommene våres skulle vi rett å få i oss litt mat. Nå som jeg hadde hatt uflaks kunne det ikke bli verre, trodde jeg. I det Anni skulle betale for maten sin funket plutselig ikke kortet hennes. Vi gikk derfor til nærmeste minibank for å sjekke om det gikk der, det gjorde det heller ikke. Anni har Sparebank1 og det funker tydeligvis ikke i utlandet. Tenk, 4 jenter drar på shoppingtur og kortet ditt funker plutselig ikke mens alle de andre jentene med DnB kort funker. Hun ringte til Sparebank1 og de kunne ikke gjøre noe, så jeg tok derfor ut et par tusen til Anni som hun kunne shoppe for og slikt. Så det endte derfor godt til slutt. Men utover dagen var det de andre 2 jentene sin tur til å ha litt uflaks, men ikke like uflaks som meg og Anni. Vi hadde nesten ikke tid til å slappe av, var så mange butikker vi skulle innom og vi hadde allerede mistet tid. Jeg tok ikke et eneste bilde med kameraet mitt, nesten ingen med mobilen min heller. Jeg ble helt sjokkert over hvor store butikkene var der vi gikk på Oxford Street. Jeg var så redd for å gå bananas med shoppingen min første dagen at jeg nesten ikke kjøpte noe. Da vi hadde gått rundt på Oxford Street i nærmere 9 timer var det på tide å spise middag. Vi spiste middag på London SteakHouse. Jeg smakte på verdens beste kjøtt, jeg ble nesten forelsket i hvor godt og saftig det var. Jeg bestilte peppersteak med baktpotet (bombe). Andre jentene var like fornøyde med sin rett og vi kunne endelig slappe av litt. Aldri har det vært så herlig å legge seg før, etter som så travel dag.

En siste ting: Jeg har virkelig savnet bloggen. Tusen takk til alle som har vært innom selv om jeg ikke har blogget ♥

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Har du vært i London før? ♥