FEELS ON A MONDAY

Svak – Forberedt – Spørsmålstegn


Dere har kontaktet meg flere ganger og spurt om jeg kan skrive litt mer personlig. Jeg har prøvd flere ganger, tro meg. Jeg føler meg svak hvis jeg åpner meg og det hater jeg, samtidig som jeg burde la folk komme inn på meg. Jeg er redd for at hvis jeg skriver om ting jeg er redd for, bekymrer meg over og overtenker vil personer der ute kalle meg svak, kanskje le av meg og muligens bruke det mot meg. Det er en ganske shitty følelse å sitte med hver eneste dag. Jeg frykter så mye at det stopper meg fra å ofte gjøre det jeg har lyst til. Jeg er så drittlei av å frykte ting, men frykt er også bra. Da er jeg i hvert fall forberedt og klar for det som kan skje.

Forrige uke var det som om jeg ble bitchslapped i ansiktet 2 ganger på forskjellige dager med helt uventede nyheter som jeg ikke så komme. Jeg satt med et spørsmåltegn og bare lurte på hva jeg hadde gjort galt. Er det meg det er noe galt med tenkte jeg, og det lurer jeg fremdeles på. Det å ikke få konkrete svar, det er noe av det verste jeg vet om. Det er som da man får tilbake eksamensoppgaven og ser hvilken karakter man har fått – men ikke får svar på hva som var feil og hva du gjorde galt. Du får bare karakteren, og det er alt. Jeg trenger mer enn det, jeg ønsket svar. Svaret jeg kom frem til var at jeg ikke holdt mål. Det suger. Man føler seg plutselig veldig tom og det er en følelse jeg ikke vil kjenne på. Men med 2 bitchslapp senere er jeg klar for å bite tenna sammen og være klar for mulighetene som kan dukke opp fremover.

Akkurat nå; Nå gleder jeg med til å spille Mall World, følge med på Farmen 2016 og spise ostepop til posen er tom slik at jeg kan starte på en ny èn.

Så ja, det var mine følelser på en mandag – hva er dine?♥

14 kommentarer
    1. Takk. Jeg ble dumpet for en uke siden (dog av en jeg kun hadde datet i fem uker, men ting var begynt å bli seriøse) og jeg sitter fortsatt og lurer på hva jeg gjorde galt. Sa jeg noe? Er jeg ikke bra nok? Hvorfor delte han så mye med meg hvis han”ikke var klar”? Kunne jeg gjort noe annerledes? Burde jeg ha gjort noe? Kanskje ikke prøver jeg å overbevise meg selv om. For jeg fortjener ikke noen som, når det kommer til stykket, ikke vil ha meg. Men likevel, jeg går fortsatt og lurer på hvorfor. Hvorfor.
      Så tusen takk kjære deg:) selv om det helt sikkert er en annen situasjon du er i, så satte du ord på mine følelser.

    2. Ragnhild: Åh, den følelsen der har jeg hatt selv før. Den er vond. Jeg vet ikke hva jeg kan si for å få deg til å føle deg bedre. Men hvis det er en ting jeg skal si deg, så er det er så mange som kjenner seg igjen i dette. Hvis han dumper deg, må du heller tenke at han ikke var bra nok for deg og heller ikke den rette. Man må kysse mange frosker før man finner prinsen, og det er så sant, Ragnhild.

      Jeg har selv hatt kjærlighetssorg etter en jeg var sammen med i flere år, og det var jævlig. Men det blir bedre, det kan jeg love deg <3

    3. Jeg er så utrolig lite personlig når det kommer til min egen blogg. Jeg tørr virkelig ikke åpne meg. Spesielt siden jeg kommer fra en liten plass der jeg har fått gjennomgått en del opp gjennom årene uten at jeg har gjort noe. Jeg har lurt i mange mange år på hvorfor disse tingene skjer med meg når jeg ikke har gjort så mye for å fortjene dem. Sier ikke at jeg har gjort feil i livet, men det har vi alle. Jeg forstår bare ingen ting. Håper du kommer deg over det, og vit at du ikke er alene om ting <3

    4. Stå på! Det kommer alltid nye dager :))))))) Har ikke vært innom på lenge! Må bare si at du ser helt fantastisk bra og glad ut om dagen! Shit

    5. Du er så ufattelig nydelig..
      Liker innlegget. Glad slike bitchslaps ikke gir blåmerker for da hadde jeg virkelig ikke sett ut 😉

    6. Syns du er utrolig sterk bare ved å fortelle oss om dette innlegget. Det er så utrolig mye mot i bare det du sier nå. Både i kommentarfeltet og selve innlegget. Jeg er svært imponert over dette. Jeg har fulgt med på bloggen din siden jeg var 15 år Madeleine og jeg syns du alltid har vært nydelig og en klesinspo for meg alle disse årene. Du skal være så utrolig stolt over det du har fått til, og hun som slappet.. jeg har ikke ord for en idiotisk løsning det var for henne. Det finnes andre måter å utrykke seg på, hun valgte tydeligvis 5-åringers måte å fortelle noe på da. Veldig leit. Men sånn er det, stå på! Heier på deg
      Vh Julia 21 år

    7. Jeg har også lyst til å være mer personlig på min blogg, men det er den frykten som stopper meg. Den redselen for å bli dømt og for at jeg føler feil.. Blir irritert på meg selv for at jeg føler det sånn. Jeg har holdt bloggen min skjult for venner pga akkurat dette. Så jeg håper nå at jeg tør å være mer åpen, drite litt i alt og bare være meg selv uten å være redd. Det håper jeg du også får til! Du er inspirasjonskilde for meg, både klesmessig og bloggmessig, og jeg har lyst til å lese mer om deg 🙂 Stå på! Jeg heier på deg!

    8. Renie Landgraff: Ja, føler meg igjen i alt du skriver. Det er skummelt, sant? Du burde overhodet ikke holde bloggen din skjult for venner, kanskje kan bloggen hjelpe dem med å forstå litt mer hvordan du har det og hvordan du er. Hvem vet! Men gi det et forsøk. Selv om alle vennene mine vet jeg blogger, er det svært få som faktisk leser den. Det er bare ikke deres interesse å lese blogger, og det forstår jeg. Du vil nok føle deg lettere etter å ha fortalt dem det!

      Og Renie, tusen takk for gode ord 🙂

    9. Julia: Kjære Julia, dette betyr mye for meg. Selv å høre at du har lest bloggen min i mange år, og at du har vært med på denne laaaange veien jeg har utviklet meg – for så å høre alt dette fine du har å si. Det er akkurat hva jeg trengte. Tusen, tusen takk <3

    10. Camilla: Jeg skjønner hva du mener, Camilla. Det er vanskelig og ikke minst skummelt fordi man blir som en åpen bok hvem som helst kan dømme utifra en skjerm. Jeg har opplevd mye selv gjennom årene, en dag hadde det vært deilig å fortelle hele verden hvordan jeg ble den jeg er nå i dag, men tiden er ikke inne. Jeg tror det er et stort skritt for de som virkelig tør å sette seg ned og skrive om sin frustrasjon over nettet, akkurat som det du ønsker. Jeg håper du tør å gjøre det en gang, for da må du virkelig legge igjen en kommentar på bloggen min slik at jeg kan lese det, og det mener jeg.

      Stå på <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg