Lite updates om dagene, både her og på Instagram. Det er ingen andre enn meg selv å skylde på der. Jeg har bare følt meg dritt når det kommer til hvordan jeg ser ut. Helt siden slutten av september har jeg følt det slik. Jeg klarer ikke å se meg selv i speilet og tenke “men shit så bra jeg ser ut i dag”. Jeg har heller tenkt “hvorfor gidder jeg å prøve”. Jeg sitter ikke her med svar til dere på slutten av innlegget, jeg sitter med spørsmål. Jeg vil føle meg bra, føle at jeg ser bra ut, få tilbake den lille gnisten. Bare kjenne på den gode følelsen. For akkurat nå vil jeg ikke ha øyekontakt med mennesker fordi jeg ikke vil at folk skal se på meg. Alle som kjenner meg vet at jeg ikke er sånn. Jeg er hun som smiler til mennesker selvom de ikke smiler tilbake, ser dem i øynene i håp om at de kan se at jeg bare vil smile til dem. Det som sjokkerer meg mest er vel hvor lenge de følelsene og tankene her har eksistert. Alt annet i livet mitt er helt fantastisk nå, så er det jeg selv som roter det til. Er det mulig liksom… Det blir bare for dumt. Jeg trenger å føle meg fresh, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gjøre det akkurat nå. Kanskje unne meg selv en ansiktsbehandling, litt fokus på meg selv – er det alt som skal til for å fikse meg nå? Jeg vet ikke.
Dette er overhodet ikke et innlegg der jeg forventer å få kommentarer om hvor pen eller flott jeg er, not at all. Akkurat nå føler jeg det bare blir falskt uansett hva dere skriver. Det jeg trenger er bare å vite hva dere gjør når dere har det slik. Hva gjør dere for å føle dere bedre?
Jeg har det på samme måte for tiden, og da er det blant annet deg jeg tenker at jeg skulle ønske jeg så ut som. Sinnsykt rart å se deg skrive sånn, når du har sånn utseende som folk kunne gjort såå mye for å få. Man skal lete lenge for å finne noen her i landet som er penere enn deg liksom. Vet du ikke ville ha slike komplimenter her, men jeg klarte ikke å dy meg, just saying the truth!
Jeg også har det sånn for tiden! Tror det er pga årstiden og værskiftet. Huden er litt mer tørr, brunfargen fra sommeren begynner å forsvinne osv. Så jeg foreslår at du gjør det jeg har planer om iløpet av uka 😄 Ta en soltime, ta en kveld hvor du bruker ansiktsmaske,og bare ta vare på deg selv med litt alenetid 💕
Det var i en lengre periode at jeg hadde det sånn også, klarte ikke se meg selv naken, og unngikk speil så godt jeg kunne.
Det eneste som fikk meg bort fra det var faktisk å si til meg selv: “Dette er meg, ta meg som jeg er” Det er ikke alltid lett å like seg selv med dagens medie og utseendepress, men heldigvis har jeg mange rundt meg som er glad i meg akkurat som jeg er. Og det er det jeg velger å fokusere på. For det er det som er viktig.
Og til slutt; jo, du er nydelig og pen akkurat som du er❤
Det er akkurat slik jeg også har det. Føler jeg går rundt som en zombie hver dag. Tørr og blek hud, livløst hår og sliten kropp. Og det synest lett også, dessverre.. prøver å komme i gang med trening og drikke mer vann for å få litt glød tilbake.
Nå debuterer jeg i bloggkommentering, men jeg diskuterte faktisk akkurat dette med en venninne idag. Min personlige erfaring er at det faktisk ikke et utseende som er problemet selvom jeg føler det sånn, til tross for at det føles som at alt annet stemmer. Men glød, eller følelsen av glød og utstråling kommer innenfra, og 80% av hjernen vår er tross alt underbevissthet. Jeg kjenner ikke deg så jeg skal ikke komme med antakelser, men det har ihvertfall vært noe underliggende som har plaget meg de gangene jeg sitter med den følelsen du har beskrevet, om det så bare har vært en liten stressfaktor. Noen ganger krever det å stille de riktige spørsmålene til seg selv, grave litt dypere en man først tenker. Ellers kan du få det enkle svaret; at det kan høre årstiden med, ikke helt unormalt å føle seg dritt når mørket legger seg. Håper hvertfall selvtilliten snur asap for du er vakker!
Hei, jeg vil bare si at selv om du ikke vil høre dette så synes jeg du er en pen person utseendemessig. Men det jeg vil si til deg nå har ikke noe med utseende å gjøre, men noe som jeg synes gjør deg «pen» som person. Jeg husket du hadde det litt travelt, du skulle hjem, du var nesten akkuratt ferdig på jobb og du skulle egt bare hjem. Jeg var i Oslo og så du var ved Oslo S på mystory og jeg hadde/har fulgt med på deg både bloggmessig og på andre sosiale medier aka im a fan for å si det enkelt. Så jeg spurte om jeg kunne fått møtt deg før du dro hjem og du sa ja og hvor jeg skulle møte deg. Når jeg kom fram så var det ikke noe «vil du ha et bilde før jeg drar?», «jeg har egt dårlig tid» osv. Det første jeg ble møtt med var ei hyggelig hei, og en oppfordring til om jeg ville snakke med deg til du skulle dra. Og sammenlignet med andre kjendiser, bloggere, youtubere eller såkalte kjente internett personer så var du sykt hyggelig og imøtekommende. Og du kjente meg ikke, jeg var bare en random gutt som ville møte deg og som tilfeldigvis var på samme plass som deg til riktig tid. Og nei jeg fikk ikke snakket så altfor lenge med deg før du måtte dra men jeg fikk muligheten til å både snakke med deg på en ordentlig måte og tatt noe bilder (og tullebilder) som et lite minne. Så for meg så gjorde du ikke bare dagen min der å da men det er noe jeg kommer til å huske lenge og noe jeg kan smile til idet jeg ser de bildene vi tok eller kommer på denne hendelsen. Men poenget med alt dette er at for deg, så kan det noe som skjer her å der for deg hele tiden, men det jeg vil fram til er at du kan være misfornøyd med utseendet ditt (selv om jeg og mange andre her er uenige i det). MEN.. du burde tenke mer på hvilken snill, hyggelig og herlig person du er. Fordi utseende er ikke alt i verden selv om samfunnet gjør det nesten umulig å tenke sånn for hvem som helst egentlig. Men jeg tenker bare at vi kan alle ha dårlige dager der vi ikke er superfornøyd med utseende vårt, men til syvende å sist så er det faktisk på innsiden at den virkelige «penheten» ligger. Ja iknow det var sykt klisje men jeg håper du skjønner poenget mitt og at du får ordnet opp i denne usikkerheten din du sliter med nå.
Hei, ser at mange har kommentert mye nyttig ang. Både at det er høst og at det kanskje er noe mer mentalt. Selv har jeg ikke vært inne i en sånn periode over lengre tid, Menmen: det som hjelper for meg er å ha en ordentlig hudpleierutine. Vasker fjeset morgen og kveld med oil cleanser, foam cleanser og krem. + ansiktsmasker. Da føler jeg meg ganske fresh, hvertfall på utsiden, haha.
+ Sminke. Føles som om jeg gjør noe ekstra for meg selv, ya feel me?
Hvis det ikke hjelper, kanskje en hviledag? Eller en uke med kun ro? Sånn, istedenfor å gjøre mer, så bør det kanskje gjøres mindre.
Lykke til, madde! Håper det går bedre 🙂
Når jeg føler det slik pleier jeg å bruke tiden min på ting som har minst mulig med meg selv og utseende å gjøre – om det gir mening. Ser en trist/opplysende dokumentar, jobbe frivillig for en organisasjon, involvere meg i noe “nyttig” og føle at jeg bruker meg selv på en måte som ikke har noe med utseende mitt å gjøre.
Ofte kan det dessverre henge sammen med andre ting også som årstiden, en dårlig mental periode, usunt kosthold/lite aktivitet osv. Da er det jo dessverre vanskeligere å komme på rett spor igjen.
Jeg ville bare si at jeg var på besøk hos venninna mi i Oslo i helga og i går når vi var ute å shoppa så endte vi opp med å gå bak deg. Før vi visste det var deg sa jeg til venninna mi «herreguuud så kul stil» og pekte på deg, når vi kom nærmere deg spurte venninna mi om det var deg og da så vi det. Vil bare du skal vite at det garantert er mange fler oss to som tenker det samme når vi ser deg på gata! Stå på og fortsett å stråle, du er nydelig!
Hvilke vsco filter bruker du på instagram bildene dine? og hvor høy/lav lysstyrke osv bruker du?? ELSKER feeden din!!!
Akkurat slik har jeg hatt det i kanskje en måned jeg og! Kjip følelse, for meg handler det mest om at jeg er sliten og da forsvinner den “gnisten” som du snakker om med engang for min del. Da prøver jeg bare å lytte til kroppen min så mye som mulig og fokusere på andre ting enn skjønnhet. Man må være litt tålmodig med seg selv iblant faktisk, og kanskje se litt mer inn i dybden for å finne ut om andre faktorer spiller inn her. Stress, angst, kanskje det at det blir mørkere ute gjør at man blir mer sliten og lei seg, ja slike ting.
Litt dårlig formulert her, prøvde å få ord på mange forskjellige tanker jeg har hatt. Ikke vær for streng mot deg selv er vel mitt råd da:)
Det er første gangen jeg velger å ikke svare på hver og en av disse kommentarene, men for en veldig god grunn. Alt det jeg skriver nå er ment til hver og enkelt av dere, så jeg håper dere virkelig tar dette til dere.
At dere som mennesker jeg ikke kjenner kan ha en så god påvirkning på meg er nesten skummelt, men akkurat her betyr det så mye for meg. En slik respons som dette så jeg aldri for meg. Dere viser forståelse, og hjelper meg oppover – jeg vet ikke om dere selv forstår det, men det hjelper enormt. Noe av det dere skriver treffer meg skikkelig, og det gjør en stor forskjell. Det å vite at det er flere som har det slik som meg akkurat nå er på en merkelig måte godt. Bare så jeg ikke er alene om det. Og dere som har sett meg, gått forbi meg, tatt en prat med meg – at dere tar dere tid til å fortelle om de hendelsene gjør at jeg blir så glad. Det betyr så mye at dere bare nevner sånt til meg.
Kanskje er det årstiden, kanskje er det noe dypere inni meg eller kanskje det bare er en møkkaperiode som snart går over av seg selv – men bare denne støtten dere viser meg gjør at jeg allerede føler meg bedre enn jeg har gjort på flere uker nå.
Så takk for at dere er så fine mennesker, og er så fine mot meg <3
Anonym: Jeg blir SÅ GLAD!!!! Jeg bruker A6 og blander den litt med J2 eller J5 for å få bildene litt mørkere. Jeg endrer litt på lystyrken inne på Instagram, øker kun opp til 10 typ – ikke noe mer <3
Jeg vet ikke helt hva som hjelper, i noen perioder føler jeg meg også slik du beskriver. Jeg har vel vært i en slik periode over lengre tid nå og tar nesten ikke bilder av meg selv med mindre det er noen andre som “maser” på det. Jeg vet ikke hvordan det har blitt bedre de andre gangene, men jeg vil bare at du skal iallfall vite at det er flere som har det slik <3
Kjenner meg så godt igjen i det du skriver!
Har fulgt deg på insta og bloggen så lenge jeg kan huske.
Og av de bloggene jeg har sjekket ut syns jeg du skiller deg mest ut. Så deg i Oslo for en stund tilbake, og jeg klarte ikke la være å se på deg! At du går rundt å føler deg sånn, er helt fjernt for meg. For jeg er helt sikker på at det ikke er bare jeg som kunne dødd for ditt utseendet. Ikke bare er du blendende og sjeldent vakker, men du har også en utrolig fin utstråling som det er sjeldent man ser. Kanskje vanskelig for deg å ta til deg komplimenter når du føler deg sånn, men må bare fortelle deg sannheten 🙂 du virker som en så bra jente! Ønsker deg det beste. Klem
Dra på trening, ta sol eller selvbruning, dra på jentekveld, lang roadtrip, eller gå en tur <3
Hvis dette ikke hjelper må du jobbe litt med deg selv innenifra! Jeg vet du ikke vil ha komplimenter, men fy søren så digg du er!!
Madeleine, DU ER SÅ SINNSYKT FIN!!! Hater at du føler det slik om deg selv. Jeg kommenterer aldri på blogger, men har flere ganger kommentert på din bare fordi du er i mine øyne ultimate goals på alle områder. Ingen plasser jeg henter mer inspo fra enn på bloggen og instagrammen din! Vil bare banke inn i hodet ditt hvor jævla bra du er!!!
Føler det slik selv noen ganger, og en periode ble det ganske ille også. Men det er nesten bare å tenke FUCK IT og ikke minst gjør små justeringer i livet ditt. Tenk på hva det er som kan forandres på slik at du føler deg bedre, ikke i utseende men i livet ditt. Hva trives du med og hva gjør deg usikker og tvinger fram negative tanker? Jeg flyttet for eksempel fra leiligheten jeg bodde til en annen plass, og det gjorde underverker. Trenger ikke å være så drastisk, men det å endre noe livet ditt kun for deg selv kan hjelpe!
Du er et forbilde for så sinnsykt mange og jeg har seriøst vært misunnelig på stilen og utseendet ditt i flere år. Så jeg håper virkelig at du kan se det selv snart!
Klems