EN MINNERIK KVELD

Nobelkonserten er nok noe av det fineste jeg har vært på, for det er en konsert helt utenom det vanlige. Man er der til ære for årets vinner av Nobels fredspris og det er en så sprø atmosfære der at man blir så rørt. En ting er å se sendingen på skjermen, men å være i rommet der det faktisk skjer så er det så spesielt. Man får stadig vekk tårer i øynene mens man smiler, det er rart men det føles så godt. Det var flotte taler som ble holdt, og artistene som opptredde var vannvittig flinke. Jeg har ikke sett noen av disse live før, så jeg skal innrømme at jeg var spent på om de var like dyktige. En jeg gledet meg mest til å se var uten tvil John Legend, for sangene hans er så sterke og det samme er stemmen hans. Det var artisten som opptredde lengst, og avsluttet konserten – det kunne faktisk ikke blitt en bedre avslutning på den kvelden. Hvis det er èn sang man virkelig anstrenger seg for å ikke gråte til, så er det all of me. Noe så vakkert, altså herlighet…

Konserten avsluttet ikke så alt for sent, så da Nora og jeg dro til leiligheten hennes spiste vi resten av lasagnen som vi hadde til middag tidligere. Det var så godt, og bare enda bedre da vi rakk å nyte det litt mer. For vi gikk fra å ha alt for god tid, til å ha alt for dårlig tid da vi skulle dra til Telenor Arena. Det er så rart hvordan det der fort kan snu, haha.

16 kommentarer

Siste innlegg