Det er år siden sist jeg gråt, og det var jævlig å kjenne på det igjen i går. Jeg skulle på et kurs senere på ettermiddagen i Oslo for å lære meg å redigere filmer i et spesielt program. Oppgaven vår var enkel; film deg selv slik at du har noe å redigere på kurset. Jeg følte meg bra helt frem til jeg så videoen som varte i nesten 20 minutter og alt forandret seg. Jeg så på meg selv under en sminkevideo jeg lagde tidligere i går, og jeg tenkte bare æsj gjennom hele videoen. De gangene jeg likte meg selv var da jeg så bort. Hva er det for noe? Jeg mener… Slik har jeg ikke følt det på lenge. Jeg stod på kjøkkenet og gråt. Jeg ble frustrert fordi jeg ikke forstod hvor alle disse følelsene og tårene kom fra – og hvorfor kom alt nå? Jeg måtte jobbe med meg selv for å ikke kollapse, be meg selv om å roe meg ned og puste rolig. Jeg har aldri følt noe slikt før, og det kom så uventet. Det var som om jeg har hatt det for bra alt for lenge, og noe ville at jeg skulle ha det jævlig igjen.

Når det er sagt så var onsdagen(dagen før) en bra dag. Jeg hadde et møte klokken 12:00 på Egmont som jeg nå har begynt å tilbringe litt av tiden min hos. Jeg kan ikke avsløre hva jeg holder på med enda, men ventetiden blir bare kortere og kortere. Noe som gjør at jeg snart kan fortelle alt! Det å ikke kunne si noe er vanskelig, for jeg vil at folk skal vite hva morsomt jeg holder på med. Men samtidig så er det gøy å kunne tease litt, og være hemmelighetsfull. Senest i går var jeg igjen på Egmont for å lære meg Premiere Pro som er kjekt å kunne da jeg kanskje bør bli flinkere på video? Men for meg var det to ting jeg måtte sette meg inn i; lære meg Premiere Pro og lære meg hvordan Mac fungerer haha. Det var mye på en gang, men når jeg først lærer meg det så tror jeg det blir vannvittig gøy.

Nå skal jeg til Martina for å ha en avslappende dag med god mat, så skal vi på kino senere i kveld for å se Pitch Perfect. Jeg gleder meg!