BILDEDRYSS FRA SLOTTSFJELL

Hvis det er noe jeg kommer til å huske i en lang tid fremover fra Slottsfjell, så er det hvor mange flotte mennesker jeg møtte på. Jeg føler selv at jeg har visnet og egentlig nesten blitt et gjenferd som bare går igjen på bloggen og Instagram uten at folk tenker noe særlig over om hvem jeg er. Jeg var større før enn hva jeg er nå, så derfor blir jeg så sjokkert når personer kommer bort til meg og spør om jeg er Madeleine Pedersen. For shit ja, jeg er hun men at dere kjenner meg igjen for å være en offentlig person – det kommer jeg aldri til å bli vant til. Det er vanskelig å finne ord på hvor mye dette betyr for meg, men som mange av dere sikkert så på festivalen så er det ikke mange sekunder før jeg nesten kjenner noen tårer trille. Jeg blir blank i øynene, jeg vifter med hendene i ansiktet mitt siden jeg blir så rørt og sjokkert. Bare vit hvor mye det betyr for meg å bli lagt merke til, og at dere tar dere tiden til å slå av en liten prat med meg. For å ikke snakke om å ta bilder med meg!! Det gir meg nesten bakoversveis å vite at folk vil ta bilder med meg. Dere får meg til å føle meg så bra og ikke minst litt viktig. Det er jeg evig takknemlig for, så tusen takk <3

Jeg håper ikke dere begynner å gå lei min festival sommer, for det gjenstår enda en festival som jeg skal på i august og det er Findings. Det jeg har likt veldig så langt, er hvor forskjellige alle festivalene er. Så til neste år kan jeg kanskje bare bestemme meg for èn som jeg går all inn for, og som passer meg best. Spørsmålet som gjenstår er bare hvilken festival jeg liker best. Det vet jeg nok etter siste festivalen som jeg gleder meg veldig til!

At jeg fikk se en så fin solnedgang som dette, kommer jeg til å leve lenge på. Det er noe av det fineste jeg vet om, og det gir meg en så frihetsfølelse av å bare se den gå ned.

10 kommentarer

Siste innlegg