Grunnen til at jeg velger å ta dette som en overskrift er fordi jeg vil rett og slett at folk skal vite hvordan det er, uten overdrivelser eller noe annet. Jeg har unngått å ta denne prøven, selvom jeg VET hvor viktig det er å ta den. Jeg har vært redd for hvilke svar jeg vil få, hvor vondt det er, og utsatt det på grunn av kostnadene. Det var ikke jeg selv som fikk meg til å bestille time, det var søsteren min – og det er jeg så glad for nå. Jeg valgte å ta det på Volvat som er privat, grunnet fordi jeg har hørt så mye bra og fordi jeg kjente igjen navnet på en lege, som jeg har fått så god hjelp av. Noen år tilbake, da jeg var på mitt verste og ikke visste hva jeg skulle gjøre mer, hjalp legen meg igjennom det. Hun heiet på meg, og virkelig brydde seg. Jeg husker at jeg dro på en konsultasjon angående brystene mine (som hun ordnet) for å få svar på om jeg kunne ta fett-overføring. Brystene mine er så forskjellige til den grad at jeg får det dekket, så jeg trodde alt skulle ordne seg. Det var bare et problem sa legen. Jeg var den tynneste pasienten han hadde hatt på konsultasjon. Jeg stod der med puppene ute, med legen foran meg, mamma ved min side, og bare gråt. Han sa jeg måtte gå opp minst 10 kilo for å kunne ta en fett-overføring, og jeg har siden den gang gått opp mer enn 10 kilo. Men jeg er fremdeles redd for et nei. Det hele ble tatt opp igjen hos den private timen hos legen jeg hadde nå på mandag. Hun sa at til neste gang vi møtes, skulle jeg love henne å ha bestilt en ny konsultasjon. Og vet dere hva? Jeg skal til fastlegen min neste uke, for å prøve på nytt.
Spørsmålet alle stiller er om celleprøve gjør vondt, og er det sant?
Jeg ble psyket opp av mennesker rundt meg som fortalte at det var helt jævlig. Men det er det overhodet ikke. Det er ubehagelig, for du kjenner at du har noe inne i deg som ikke skal være der. Det er noe man også føler på en helt vanlig gynekolog undersøkelse. Jeg hadde sett for meg at de bokstavelig talt skulle skjære av biter på innsiden, og blodet skulle fosse ut. Det de gjør er at de setter inn et kort rør, for å bedre åpning og syn. Deretter tar de en myk liten børste gjennom det røret, og snurrer den rundt 2-3 ganger for at celler skal feste seg og så er du ferdig! Siden jeg gikk privat, fikk jeg også tatt en ultralyd som er med i pakken. Der fikk jeg sett eggene mine, som var utrolig rart men ikke minst beroligende og fint.
Jeg var også å tok celleprøve for rundt en mnd siden, etter å fått litt noia for alle som har fått påvist celleforandringer før de er 25. Jeg er 22, og fikk påvist celleforandringer selv. Jeg er virkelig glad jeg gikk, imorgen skal jeg tilbake å ta enda en prøve der de faktisk skal ta en liten bit av livmorhalsen for å sjekke forandringene enda nøyere. Det er selvfølgelig ubehagelig, og litt skummelt men absolutt nødvendig! Nå må jeg bare sjekkes litt oftere og helsa er utrolig viktig!
Anonym: Åh jeg har flere venninner som har tatt vevsprøve som du skal nå. Og det jeg sitter igjen med som irriterer meg er at mange leger mener det ikke er nødvendig å sjekke seg før man er 25, så mange leger gir deg et nei når du spør om celleprøve. Det synes jeg er grusomt og skremmende. Jeg venter fremdeles på svar, men krysser fingrene..
Lykke til i morgen!!! <3 Husk at du heldigvis blir bedøvd der dem skal ta av en liten bit.