Hvor ironisk er det ikke at ikke prikken i’en er med i overskriften? Høhø, kødda. Jeg har lagt merke til at det har manglet noe på veggen min der tven står. Derfor dro jeg og pappa ut på en liten handel i dag, for å se om jeg fant det jeg mente manglet. Jeg var sykt bestemt på hva jeg ville ha, så vi dro innom 4 forskjellige butikker tror jeg før jeg fant alt. Hyllen ble virkelig prikken over i’en. Jeg er så fornøyd med fargene og plastik planten og ja. Jeg ville ha det litt tropisk på rommet, men ettersom jeg har så liten plass har jeg ikke så mye tropisk å få inn. MEN! Jeg gleder meg til å tenne stearinlysene i kveld, og endelig prøve ut mitt nye og første duftlys som heter “Forest”.
De grønne og svarte stearinlysene + planten er fra Europris & Stearinlys holderen (?) og duftlyset er fra Bohus
Før vi dro til Gøteborg skulle vi plukke ut 3 antrekk som vi ønsket å ta bilder i. Det ene antrekket jeg valgte måtte jeg dessverre bytte ut på grunn av at det ikke var jentete nok. Men jeg har sikret meg dette antrekket nå og det har kommet hjem til meg. Første gang jeg har valgt ut et antrekk i handlekurven. Faktisk kanskje deilig. Bør prøve å gjøre det litt oftere. Svært fornøyd med skjorten jeg valgte, og som sagt så er jeg trofast mot Vans som jeg har vært i flere år. Det var på tide at jeg skaffet meg skoene i sort, passer til absolutt alt. Dette er mitt 7 par av Vans hvis jeg ikke tar feil nå. – Produktene er sponset.
Jobbet siden 15:00 i dag til 20:00. Jeg kommer ikke over hvor mye jeg har ledd og smilt i dag på jobben, har hatt det så gøy. Det er så deilig å ha en jobb jeg trives i! Det som er så godt å tenke over er at jeg også trives med dem jeg jobber sammen med. Vi har gjort mye effektivt i dag så jeg dro fra jobb med god samvittighet. Jeg kjenner at øynene mine har godt av å få lukket seg litt, men nå skal jeg se 2012 på TV3, så kose meg med litt godteri ved siden av. God helg!
Alt er selvfølgelig fra Junkyard! Jeg skal få tatt noen antrekksbilder med dette på for å vise det enda bedre, gleder mejjj. Det er faktisk 30-50 % salg på Junkyard nå frem til 21.november, å trykk HER for å komme til salget!
Jeg skal på jobb nå igjen, så det blir derfor ikke mer blogging før etter 20:00 i kveld. Men ettersom jeg er i gang med et nytt blogginnlegg vil jeg gjerne bruke anledningen til å fortelle dere om noe gøy. Jeg har en junkyardkonkurranse på instagram. Du kan vinne en sinnsykt fet Sweet Skateboards hoodie til en verdi av 699 kroner. Eneste du trenger å gjøre for å delta i den konkurransen er å følge @junkyardnorge på instagram, så kommentere under bildet mitt på instagram (@Alohaamad) GJORT/ DONE. – På det bildet jeg har lagt ut av genseren så klart. Lykke til!
Det er en grunn til at jeg ikke pleier å skrive lange innlegg med egne tanker og følelser rundt temaer. Jeg er redd for responsen, jeg bekymrer meg for mye. Men i dette temaet så er det venner og familie som har bekymret seg mest.
Jeg blir fort sur, eller vanskelig å ha med når venner har nevnt mine gamle tider fra 2012. Jeg har kanskje løyet? Jeg vet faktisk ikke. Det er derfor jeg ikke har klart å snakke helt ut om det. Men etter 1 år, føler jeg det er på tide å bare få lettet dette fra kroppen min. At det kanskje er på tide.
I sommeren 2012 begynte venner på skolen og spørre om alt var bra med meg. Jeg svarte “ja, selvfølgelig går det bra med meg” med et smil. Det de svarte tilbake var ikke det jeg forventet, de lurte på om alt var bra med meg fordi jeg hadde blitt veldig tynn. Det jeg svarte tilbake var alltid “jeg har alltid vært så tynn”. Men sannheten er at jeg ikke alltid har vært så tynn. Spesielt to venner som jeg er glad i begynte å spørre om det gikk bra med meg, om jeg spiste nok og hvor mye jeg veide. Ja da, jeg veier det jeg alltid har gjort, svarte jeg. I starten syntes jeg det var så godt å få høre at folk syntes jeg var tynn, at jeg var for tynn. Det skal jo ikke være slik, skal det?
Men når det ble til et spørsmål jeg nesten fikk daglig, om det gikk bra med meg fordi jeg hadde blitt så tynn begynte det å gå inn på meg. Jeg forstod ikke hva de mente, jeg syntes selv at jeg alltid hadde vært så tynn. Det var flere dager hvor jeg stod foran speilet, prøvde å finne ut hvor jeg hadde slanket meg og blitt tynnere hen. Jeg så det ikke. Jeg begynte å si til meg selv at de sikkert bare syntes jeg hadde blitt tynnere fordi jeg begynte å gå med litt strammere klær (bukser). Venner mente jeg hadde blitt smalere i ansiktet, jeg mente da at alle ble det når de blir eldre. Jeg ville ikke innse en dritt. Jeg var på besøk hos en venninne, hjemme hos hun. Jeg hadde ikke vært der på lenge, og derfor ikke sett moren hennes på en god stund. Det første jeg hører fra nydelige moren er “så tynn du har blitt”. Jeg vet at hun var bekymret, jeg så det på hun. Uker senere la jeg merke til at min helsesøster på ungdomsskolen hadde startet på Malakoff. Verdens søteste helsesøster. Jeg ble kalt inn til helsesøster bare for å snakke. Hun lurte på om jeg hadde det bra, om jeg spiste nok fordi jeg hadde blitt så tynn. Jeg husker så godt at hun sa “du har blitt så tynn som en ballerinadanser”. Der innså jeg at noe ikke stemte. Derfor valgte jeg å gå på bade for å veie meg som jeg ikke hadde gjort på lenge. Da jeg så tallet som kom opp på skjermen kjente jeg hjertet dunke mye raskere, jeg fikk sjokk over hva det stod. Jeg veide bare 43 kilo.
Nå, den siste tiden har jeg tenkt mye på hvorfor leserne av bloggen min, venner og familie, til og med bekjente har sendt meg meldinger og spurt meg om det går bra. Så mange kan ikke ha gjort det i ren tilfeldighet, noe har ikke stemt. Jeg kunne spise mye usunn mat på en dag, men dagen etter droppet jeg helst å spise. Løy til familien min om at jeg hadde spist, bare så jeg slapp unna enkelt. Selv min kjære Didrik var bekymret for meg, han ville flere ganger ta meg med ned på kjøkkenet for at jeg skulle få i meg mat. Jeg ble med ned, men fant ingenting som fristet. Jeg ville ikke ha mat, jeg var sulten, men jeg lot det gå så langt at jeg gikk fra å være sulten til å ikke lenger kjenne det. Jeg ble skuffet over meg selv over hvor mye jeg hadde døttet i meg av mat, godteri og så videre. Derfor hadde jeg ikke matlyst dagen etter. Men det som skuffer meg mest er at jeg ikke har innsett før nå at de bare har vært redde for meg, vært bekymret og bare ville hjelpe meg. Så mange så forskjellen, men ikke jeg? Jeg vet ærligtalt ikke om jeg hadde kommet til det stadiet hvor jeg hadde spiseforstyrrelser, kanskje jeg bare ikke vil innse det. Men er det noe jeg tenker mye på så er det om jeg var på kanten til å få det. Bilde under er det som har skremt meg mye i det siste, dette var på min verste periode i 2012, altså på mitt tynneste før jeg innså at det var greit å spise så mye jeg ville. Jeg føler meg så råtten mot alle som bare har villet hjelpe meg med det problemet jeg hadde, det jeg vil si er egentlig bare unnskyld.
Tenk at jeg skal på jobb nå. Det er så deilig å tenke på at jeg kan senke det fra skuldrene og ikke lenger frykte at jeg ikke får meg en jobb. Jeg skal ta stengevakten sammen med sjefen som er fra 16:00 til 20:00, så hvis du er i nærheten så er det bare å komme en tur innom for å slå av en prat altså. Jeg får ikke skrevet så veldig mye nå, jeg må kjapt ned for å få i meg noe mat før jeg skal på jobb. Forrige gang jeg jobbet min første vakt var jeg dum og brukte nye vans sko jeg ikke hadde gått inn, gnagsår etter 3 timer. Derfor skal det bli gode treningssko på meg i dag!
Jeg dør av hvor dårlig kvalitet det er på bilde, noen som kanskje vet hva jeg skal gjøre? Beste er vel om jeg drar ned til JapanPhoto for å få ordnet det kanskje..
Da vi våknet av alarmen klokken 08:30 var det eneste vi begge sa “mmmmhh”. Begge hadde sovet så godt at det var tøft å måtte stå opp av sengen for å gjøre oss klare til shooten som skulle være på hotellet klokken 10:00. Da fotografen og de to andre damene kom opp, hadde de med seg en tralle med masse klær fra junkyard. Gjett om jeg siklet etter klærne! Vi fikk rundt på hotellet og fant kule locations til shooten. Hotellet var jo helt perfekt til shooten mener jeg, farger og detaljer – alt bare strålte. Jeg og Anniken hadde plukket ut 3 antrekk selv, mens Josefin valgte ut 2 antrekk hun ønsker vi skulle ta bilder i. Under shooten hadde jeg trodd jeg ville være utrolig nervøs men det gikk veldig bra føler jeg. Anniken var råflink og fikk utrolig bra bilder. Jeg er veldig spent på å se resultatet av shooten og skal selvfølgelig dele dem på bloggen.
Bussen hjem til Oslo gikk ikke før 17:30 og vi var ferdige litt rundt 14:00, så derfor fikk vi tatt en buss som gikk tidligere. Det var veldig deilig for både meg og Anniken. Tok og kjøpte oss god mat før vi skulle sitte på bussen i 4 timer i strekk. Denne gangen tok det mye kortere tid følte jeg ettersom jeg sov mer. Da vi endelig var fremme på Oslo S hadde Anniken flaks som fikk et tog som gikk om bare noen minutter mens jeg ble alene på Oslo S i 25 minutter ca.
Jeg er faktisk stolt over meg selv over å ha taklet det. Aldri før har jeg reist alene, gått alene blant så mange mennesker – jeg er snart 19 by the way. Jeg føler meg ikke trygg, jeg er redd og vil bare bort fra slike situasjoner når de oppstår. Jeg aner ikke hva det er, men jeg blir vettskremt av å være alene blant mange mennesker. Så at dette gikk så bra uten problemer får meg til å smile. Jeg er ikke vandt til å reise alene til steder, så i løpet av snart 19 år tok jeg tog alene for første gang hjem til lille Moss.
Før jeg dro til Gøteborg fikk jeg nye luer fra Hoppipolla på Junkyard. De har fått sinnsykt kule luer til dette merke og jeg har en jeg forelsket meg i med en eneste gang av en grunn. Den har treplate på beanien. Hvor rått er ikke det? Utrolig nytt for meg, og nytt er alltid bra! De 3 andre er utrolig enkle, men likevel så fine. Jeg gleder meg til å bruke disse luene nå som kulden begynner å komme. Disse luene er min stil 100%, så fornøyd – gjett om jeg er. Vil du sjekke ut luene fra Hoppipolle så trykker du her.
EVENT: Nå til torsdagen er det Scandalnavianspremiære i Oslo. Det er tid for Skandinavias mest skandaløse snowboardere å okkupere Oslo. Jeg vet ikke hvor mange av dere som står på ski/ brett, men regner med at noen av dere har interesse for dette? Denne premieren vil holde til i Ingensteds og dørene åpnes 21:00. Husk å kom i tide fordi det vil være mye kø. Blir mye fest og moro, en øl eller to? Toppen av det hele er det gratis inngang, aldersgrense 20 år. Dere må huske på å ta med legitimasjon. Trykk HERfor å komme til arrangementet.
Alle som kommer inn får et gavekort på 200 kroner hver, så kanskje du vil ta turen innom?!
Det tok ca 4 timer med buss til Gøteborg. Jeg og Anniken var sykt gira på å komme frem og bare få lagt fra oss alle tingene. Det var første gang jeg møtte Anniken, og det føltes ikke slik ut i det hele tatt. En veldig hyggelig og livlig jente, takk og lov for det. Da vi hadde kommet oss opp på hotellrommet, lagt fra oss alle tingene begynte vi med en gang å se på kveldsmenyen. For sultne var vi jo ikke.. Begge bestilte stor hamburger, hele tallerkenen var full med pommes frites – gjorde ikke meg noe, hehe. Begge to sov så utrolig godt i disse sengene, skulle gjerne tatt med meg dynen og puten hjem. Anniken sovnet litt før meg, nydelig som hun var da hun sov. Jeg i mens slo av lyset og la meg ned på puten. Det var så avslappende å høre på regnet pøse ned utenfor og slå i vinduet, tenke på at jeg sov i en god send med mett mage og hadde en morgendag å se frem til.
I dag skal jeg og >Anniken< dra sammen til Gøteborg for å ha en shoot i samarbeid med Junkyard. Vi skal til Trollhätten og ha shooten der. Vi skal overnatte på et hotell frem til i morgen som heter Clarion Hotel Post, shooten er klokken 09:00 i morgen og er derfor kjekt å dra dagen før. Jeg aner ikke hva jeg har i vente. Jeg skal ærlig fortelle at jeg er stresset med reisen, reiser aldri så langt alene med noen og lar derfor nervøsiteten ta overhånd. Men for en gang skyld skal jeg prøve å slappe av og bare glede meg. Jeg vet innerst inne at det ikke er noe å grue seg til. Jeg lover å ta bilder til bloggen!
Jeg har vært en dårlig blogger i det siste, litt fordi jeg har hatt mye å tenke på og bare vært veldig stresset. Så ukene fremover skal jeg love å være flinkere. Snart er også designet på bloggen min i orden, så det skal bli godt. En av endringene jeg er svært fornøyde med er at nederst på forsiden kan du trykke på “Eldre innlegg”. Deilig å endelig ha fått det, synes ikke dere?
( Får dessverre ikke gjort bilde større pga designet som ikke er helt i orden enda)
Klokken 16:00 var jeg fremme hos flinke fotografen Jeanett, som ville ta flere bilder fra forrige shoot. Hun ville bygge på shooten og få tatt flere bilder i trappen med LED-lysene. Vi fikk gjort mye i dag på kort tid så dette gleder jeg meg til å se. Flinke makeup stylisten Christine var til stede for å rette opp småting underveis – veldig kjekt å ha noen som hjelper til. Jeg har tatt bilder fra shooten i dag, før og litt behind the scenes som Charlotte tok for meg.
Nå sitter jeg og ser på EMA Amsterdam 2013 sammen med Didrik mens jeg døtter i meg litt god grønnsakssuppe. Veldig nysgjerrig på hvem som går av med hvem seier og slikt. Hvem håper dere vinner?!
