ANTREKK: DEN SVARTE KJOLEN

Nå har jeg et luksusproblem igjen, som gjør at bloggingen blir forsinket. Jeg vil være med på absolutt alt hele tiden nå, og for bare noen få uker siden trivdes best alene. Det er nesten skummelt hvor fort dette endrer seg så drastisk, men denne gangen endret det seg til noe bedre. Jeg har fått tilbragt masse tid med venner og kjæresten de siste dagene. Jeg dro inn til Oslo på torsdagen, på sjølvaste valentinsdagen. Da tok jeg en lunsj med Tram som jeg ikke har sett på en stund, og så dro vi for å ta en bubble tea i Karl Johan til dessert, før vi begge måtte komme oss videre. Kristoffer hadde reservert bord til oss på Fyr klokken 21, men før vi skulle ut å spise, dro vi for å spille litt biljard. Jeg har aldri spilt en ordentlig runde før, så at jeg vant den ene runden skal jeg leve lenge på. Det var så gøy at jeg vil spille det oftere!! Vi rakk tre runder før vi måtte komme oss til stedet vi skulle spise middag på. Restauranten var kjempefin, og maten var helt nydelig. Hvis du noen gang skal dit, så anbefaler jeg retten med kveite. Den var så syk, at jeg vil tilbake dit innen få måneder for å spise mer kveite.

Jeg hadde så lyst til å ha på meg denne kjolen til lunsjen med Tram, siden den ble så fin til kåpen jeg hadde på meg. Eneste nedturen var at jeg da måtte ta på meg en strømpebukse, og jeg hater det. Den forflyttet seg mellom rumpa og tissen konstant. Jeg tok på meg en ny strømpebukse fra Høyer, og den tok kaka. Jeg ble så forstyrret av hva som foregikk mellom bena mine, at jeg nesten ikke klarte å kose meg da jeg gikk rundt. Derfor forblir strømpebuksene på Kiwi favoritten, inntil videre. Jeg skammer meg nesten over at jeg bruker samme jakken gjennom hele vinteren, da jeg faktisk har så mange fine hengende i skapet mitt. Det er bare vanskelig å drasse med meg flere jakker inn til Oslo. Jeg hater å pakke med meg mye, og velger heller bare en jakke som går til alle antrekkene mine. Men jeg SKAL bli flinkere, hvis ikke får jeg selge unna jakkene. For jeg har ikke samvittighet til å la de bare henge der ubrukt så lenge.