Her måtte jeg faktisk stoppe for å lufte meg litt siden jeg nesten svettet ihjel. Hundesledekjøring er tyngre enn man tror!
Moren til Kristoffer, Margareth.
HUNDEKJØRING
Dette hadde vi alle snakket mest om, og etter snøscooter dagen som var så vellykket (for de fleste av oss hehe) – gledet vi oss til nok en dag med flere opplevelser. Dagen startet med litt dårlig vær da vi kom frem til hundegården, men det viste seg å snu så fort vi kom litt opp i høyden. Vi fikk allerede knytte bånd med hundene før kjøringen, for vi måtte feste de til sleden vi skulle kjøre. Denne gangen skulle jeg stå for kjøringen, siden Kristoffer hadde kjørt den lange turen dagen før og sa seg godt fornøyd med å ligge i sleden mesteparten av tiden. Når du kjører hundeslede er det ikke mye du må gjøre, da hundene er så flinke. Men det som fikk meg til å svette som en gris var da vi måtte bremse ned farten. Dette er hunder som liker å løpe, og da jeg skulle prøve å bremse ned 6 hunder inkludert Kristoffer som lå på sleden – så ble det til at jeg så på det som en treningsøkt. Jeg måtte med hele kroppsvekten min hoppe på bremsen flere ganger, og i tillegg med armene, prøve å dytte sleden oppover mens jeg dyttet meg nedover. I disse øyeblikkene tenkte jeg flere ganger at nå mine venner, nå er jeg på eventyr.
Turen varte i ca 5 timer, og vi spiste lunsj i et telt rett ved der vi parkerte sleden og alle hundene vi hadde med oss på turen. Bare der var omgivelsene flotte, og man fikk tid til å forstå hvor heldige man er som får oppleve dette. Du befinner deg i en hvit ørken på hele turen, og det eneste du hører er hundene som løper foran deg. Det er en unik og magisk opplevelse.