Ettersom dagene gikk så fort der nede, var det ikke før en av de siste dagene vi forstod at vi måtte inn til sentrum av Hong Kong før det var for sent. Vi hadde vært der et par ganger allerede, men på kveldstid. Og som alle vet, så er det noe helt annet å se ting på dagen enn hva det er på kvelden. Selv om vi var i Hong Kong, bodde vi på området som heter Kowloon. Så vi slapp å oppleve så mye av demonstrantene, heldigvis. Det tror jeg roet hjertene til foreldrene mine spesielt, med tanke på at de er veldig overbeskyttende – som jeg aldri skal ta forgitt. For å komme oss til sentrum, måtte vi ta taxi over en bro så var egentlig sentrum rundt deg allerede. Vi gikk av ved et shoppingområdet, og fulgte kartet på telefonen frem til vi kom fram til en kamerabutikk. Vi begge trengte påfyll av ruller til hvert vårt analoge kamera, og det var en egen opplevelse å kjøpe det i den lille og trange butikken. De forstår ikke så mye, men portra400 pakken ble med meg hjem. Den dagen vi bestemte oss for å dra til sentrum, må nok ha vært en av de varmeste dagene mens jeg var der. Så fort muligheten til å gå inn i en butikk var det, grep jeg den for å kjøle meg ned litt. Varmen klarer jeg helt fint, ettersom jeg nesten har vokst opp i Tyrkia og Spania, men det er mer svetten som irriterer meg.

Et av ønskene jeg hadde før jeg dro til Hong Kong var å gå igjennom Kowloon parken, for den leste jeg litt om på nettet og den virket bare så avslappende. Det hadde jeg helt rett i også, for å vandre rundt i den gigantiske parken ga meg en ro i sjelden. Jeg så ting jeg ikke har sett før, annet enn på filmer. Så jeg lot det synke inn litt før vi gikk ut derfra for å komme oss tilbake til hotellet. Jeg vet ikke helt med dere, men jeg føler at jeg opplever så mye mer på turer når jeg bare vandrer rundt fremfor å hele tiden ha en plan. Det elsker jeg.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Noen kaller det glød, jeg kaller det svette.