UVITEN

Det har vært så koselig å være i Stavanger en hel uke, og nesten rart å allerede være hjemme igjen. Den uken har gått så fort, at jeg nesten blir litt skremt, men aller mest spent på hvordan dette året blir. Jeg kom hjem sent på søndagen, så det nesten var rett til sengs etter jeg hadde pakket ut av kofferten. Jeg er den personen som ikke klarer å la den ligge til dagen etter, jeg må alltid gjøre det så fort jeg kommer inn døren. Det er èn ting jeg skal si at jeg er stolt over, haha. Mandagen for meg var en liten reality check, og jeg kjente at kroppen måtte hvile. Så jeg holdt meg derfor hjemme i hele går for å slappe av, bortsett fra noen få ærender som var gjort på noen timer. Dagen i dag har derimot vært ganske lik, men mer som et hjemmekontor. Jeg ikke har gjort annet enn å svare på mailer helt siden jeg stod opp i dag, og jeg synes det er så gøy at det skjer noe. Spesielt siden vi er i første uken i 2019, og det gjelder å starte planleggingen for dette året umiddelbart. Jeg vet ikke hva som skjer dette året med meg og denne jobben, men jeg håper på at det dukker opp noe bra. Det er skummelt, det skal jeg innrømme. Men tanken på å ikke vite, følelsen av å være stresset, likevel drømme og håpe på det beste, det er spennende. Jeg føler at jeg lever på grunn av alle følelsene og tankene jeg kjenner på.

Jeg er veldig glad i å sove borte, så i dag er det en sleepover hos Martina som står for tur. Det er skikkelig rart, for da jeg var liten hatet jeg å sove borte. Jeg likte å være hos venner lenge, men jeg latet som jeg var dårlig slik at foreldrene mente det var best at jeg sov hjemme. Derfor var som regel overnattingene hos meg, frem til det plutselig tok en annen vei. Jeg liker følelsen av å skulle reise, dra vekk og være litt borte – så det er nok derfor jeg er så glad i å sove borte.

2 kommentarer

Siste innlegg