06:30: Jeg våkner opp i Oslo og er helt SYKT spent på dagen. Jeg hopper i dusjen, ordner meg og sørger for å ha noen minutter der jeg bare kan slappe av før jeg skal gå ut døren. Så tar jeg t-banen til Nydalen for å gjøre meg klar for 2 møter som jeg skal på denne dagen.

08:30: Jeg møter min flotte sjef fra Side2 for kaffe – men for min del varm kakao på Egmont for å gå igjennom dagen og for å roe nervene mine. Jeg har aldri vært så spent, klam, stresset, gal og nysgjerrig på en gang før. Jeg har ikke vært tilstede den siste tiden på grunn av nettopp dette, så den keep calm talken trengte jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

09:30: Jeg skal møte noen viktige og ikke minst flotte mennesker som jobber i Egmont, for nå (som noen av dere kanskje har fått med dere) har en del av Side2 teamet seg opp med Egmont for å virkelig sette en ny standard for hva dem driver med. Møtet går bra, jeg sitter der spent og føler meg klar for å snart kjøre på med det siste, viktige møte som jeg har denne dagen.

11:00: Det er lunsjtid!!!! Jeg går ned til kantinen og ansiktet mitt lyser opp i det jeg ser det er varme poteter man kan forsyne seg av. Jeg tenker at denne dagen begynner å bli preeetty good da det til og med serveres min favorittmat over alt på jord. Hvis jeg sier at jeg liker deg like godt som poteter, så er det noe av det beste du kan høre fra meg – for da liker jeg deg sykt godt. En god 10/10.

11:50: En annen blogger og jeg blir fraktet videre til vårt siste møte for dagen, og vi er ikke annet enn megaspente på hva vi har i vente.

12:30: Møte jeg har ventet på er endelig her, og jeg prøver å skjule gliset mitt for å prøve å holde meg profesjonell – men det er bare for vanskelig og jeg klarer ikke å gjøre annet enn å glise under hele møtet. Jeg ble både fascinert og inspirert over å se hva man kan klare, så lenge man har troen på seg selv, er kreativ og har riktige mennesker bak seg.

15:48: Jeg setter meg på toget hjem til Moss og sitter der med nudler med kylling fra Deli De Luca som jeg bare ikke våger å spise. Jeg vet ikke hva det er, men jeg får så fort sosial angst for å spise foran folk når jeg vet at det lukter. Så jeg turte ikke å spise nudlene før jeg hadde sittet på toget en halvtime, og de fleste menneskene hadde gått av. Lenge leve kalde nudler og heia meg <3