hits

EN SLITEN SJEL

Jeg tok meg selv i å stirre i løse luften på rommet mitt her om dagen, og vet dere hvor lenge? To timer, på to timer var jeg ikke tilstede, jeg husker ikke hva jeg tenkte, eneste jeg vet er at jeg forsvant for et lite øyeblikk som skulle vise seg å være to timer. Jeg vet ikke hva det er engang, så det er nesten håpløst å dele det med dere uten at jeg gir dere noen svar. Det er bare skremmende å ha levd i 23 år og plutselig våkner opp en dag, og føler at du har mistet deg selv på veien uten å vite hvor du er på vei hen. Jeg vet bare at jeg er trist, sliten og ikke meg selv. Jeg savner gløden jeg hadde tidligere i år, for jeg vet ikke helt når den forsvant, det bare skjedde. Jeg klarer heller ikke å oppføre meg som om alt er bra lenger, for hva hjelper det? Jeg har følt meg falsk fordi jeg ikke vil plage andre med mitt, for det er ikke store saker. Det er bare en liten periode i livet mitt der jeg føler at jeg sitter fast. Å skjerme meg fra sosiale medier hjelper meg litt til tider, men så kommer den stressende følelsen av at jeg ikke har gitt fra meg en lyd på noen dager og det ender opp med å få meg til å føle meg enda verre. Det er en ond sirkel som jeg ikke klarer å bryte opp. 

Jeg føler at jeg svikter venner, familie og kjæreste ved å ikke være like glad som jeg pleier å være. Jeg ser det på dem. Jeg kan kjenne på hele atmosfæren at jeg ødelegger stemningen fordi jeg rett og slett ikke orker å ta på meg en maske og late som om alt er bra. Jeg føler meg så sårbar for øyeblikket, og fyfaen det skremmer meg. Jeg har så mye å være glad for, og jeg blir så rasende for at jeg tar meg selv i å synes synd på meg selv uten å vite hva problemet mitt er. Jeg tør så vidt å snakke med noen, tilfelle de skal si at jeg trenger hjelp - for jeg har vel bare en dårlig periode, og det er alt - eller? Det kan hende det allerede er bedre i morgen, hvem vet. Kanskje det tar noen uker, men det kan bare bli bedre fremover og det får meg til å puste roligere.

Processed with VSCO with hb2 preset

6 kommentarer

Jeg kjenner meg så sinnsykt godt igjen, Madeleine. Jeg håper du har noen å snakke med, og som du føler du kan åpne deg til UTEN å føle de skal bestemme om du trenger hjelp eller ikke. Det er ditt valg, og noe du må føle på selv. Ingen andre enn deg vet hvordan du føler!

Så håper jeg du tar deg selv seriøst, og gir deg selv tid til å finne tilbake til den personen du ønsker å være. Det er viktig <3 Ha en nydelig onsdag, fine deg.

Marie Vigebo: Så utrolig koselig å lese dette <3 Jeg begynner å føle meg litt bedre nå, og det håper jeg bare kommer til å fortsette frem til jeg er tilbake der jeg var.

Herregud så godt dette var å lese.. Altså, det er fælt at andre har det vanskelig, men det er noe med å lese noe man kan kjenne seg igjen i, og føle at noen får satt ord på tankene og følelsene.

Vi kjenner snart igjen oss selv, jeg har troa <3

adadb: Jeg skjønner så godt hva du mener, det er alltid godt og ikke minst viktig å vite at man ikke er alene om å ha det kjipt <3

Å motarbeide det du føler en er negativ opplevelse, mens å akseptere det du føler er en positiv opplevelse. Det er helt lov å ha det dårlig i perioder, alle har det rett og slett. Pleier å hjelpe for meg hvis jeg anerkjenner at akkurat nå er ting litt dritt, det er greit, og det går over. Ha en fin/dritt dag :) Begge er ok <3

Ingvild: Ah dette var ikke annet enn deilig å lese. Tusen takk <3

Skriv en ny kommentar