I hele dag har jeg holdt på med å rydde rommet mitt som om jeg har skrudd på en turboknapp. Men likevel er jeg ikke halveis i å ha et ryddig rom igjen, fordi jeg begynte å se i skapene mine og fant klær jeg ikke lenger bruker. Så da kom jeg på at jeg har en gammel instagrambruker jeg har som en salgskonto (madeleinepsale). Den har vært død lenge, men det var på tide å vekke den igjen. Jeg har lastet opp en del klær der allerede, men en del har allerede blitt solgt. Jeg har kun sjekket skapet mitt inne på rommet, og det ute på gangen gjenstår det å ta en titt på. Vet aldri hva jeg kan finne på å selge, allerede lagt ut noen produkter jeg har elsket høyt haha – på tide å sende dem videre til noen nye lovers.
Rommet har vært mitt “lekested” i dag, og jeg har derfor ikke gjort noe spesielt. Så jeg tenkte derfor å slå til med et nytt innlegg med mine siste snapchat øyeblikk! Det er flere tusen som følger meg der, men jeg vet aldri om det er så mange herfra som leser bloggen min som følger den. Nå skal jeg snart hoppe i dusjen, legge meg ned i sengen for å se på en film og gjøre meg klar for åpningsvakt på Urban i morgen.
Vinneren av Junkyard konkurransen ble Barbro! Gratulerer så mye til deg. Du vil bli kontaktet veldig snart.
Før jeg sier noe som helst annet; WOW! Jeg vet ikke hva jeg skal si til mitt forrige innlegg, dere har gjort meg helt målløs. Jeg føler ikke at en takk er nok for å beskrive hvor takknemlig jeg er for tilbakemeldingene. Kommentarene deres ga meg nesten en ekstra push for å fortsette det jeg driver med, og det setter jeg så stor pris på. Jeg lover å svare på alle kommentarene straks, for dette er noe av det fineste jeg har opplevd på bloggen før. Tusen hjertelig takk til hver og en av dere♥
I helgen hadde noen av oss jentene bestemt oss for å teste ut et utested i Fredrikstad som jeg aldri hadde vært på før. Det er flere år siden vi jentene har vært ute på byen der, så det var på tide å komme seg dit! Men før vi gjorde noe som helst mer, var det på tide å samle girsla for å fikse oss sammen som vi alltid gjør. Vi sminket oss, vorset litt og koste oss så mye. Jeg og Anne-Berit ble litt tidligere ferdig med å fikse oss enn de andre, så vi stakk ut i gaten for å knipse litt festantrekk bilder. For det kan jeg ikke huske sist jeg delte med dere. Jeg hadde på meg et skjørt som egentlig har blitt for lite for meg, jeg sliter med å få det over lårene mine uten av det lager lyder i sømmene dessverre haha. Overdelen sjokkerte meg og kanskje de andre – for jeg går aldri med topper som kan vise litt utrigning. Men det passet så bra til skjørtet, for det ble gjort om til en nesten kjole. Vi dro ut på Nini Beach som gikk over forventningene etter hva jeg hadde hørt tidligere, og vi hadde det så gøy.
Uten å ha planlagt det, er faktisk hele antrekket mitt fra Urban.
Jeg håper ingen tar dette innlegget som en vinkling mot kroppspress, for det var det jeg ville bortifra. Uansett hvilken kropp du lever i, kommer du alltid til å søke etter det du ikke har. Derfor er det viktig å jobbe med seg selv, akseptere hvordan man ser ut og eventuelt jobbe hardt for å oppnå resultater som du ønsker. Så unnskyld til dere nysgjerrigperer som ønsker å høre hvor mye jeg veide på mitt minste, for det kommer jeg ikke til å skrive. Drit i tall, tall skal ikke bestemme hvem du er, tall skal ikke kontrollere deg. Det er bare tall.
Jeg har hatt problemer med å komme meg opp i vekt i flere år, jeg har gått til legen for å få hjelp og jeg har gått til en personlig trener for å få hjelp. Men den eneste hjelpen jeg egentlig trengte var meg selv, å være min egen motivasjon. Jeg trengte å innse at jeg var viktig for meg selv. Det sies at man noen ganger må treffe veggen for å komme seg på bena igjen, og det var det som skjedde med meg. Jeg kunne se på meg selv i speilet og hate alt jeg så, fordi jeg følte meg for tynn. Jeg følte meg som en voksen dame som var stuck i en barnekropp som jeg bare ville ut av. Å leve i en kropp du ikke trives i, det er vondt og sånn var det for meg hver eneste dag i flere år. Jeg prøvde flere ganger, men jeg ga opp før jeg fant viljestyrken til å fortsette. Sommeren som er den beste årstiden som jeg gledet meg til hvert år, var også den årstiden jeg gruet meg til hvert eneste år. Mens andre koste seg på stranden, holdt jeg meg på verandaen i bikinien fordi jeg ikke ville at mennesker skulle se kroppen min, for så misfornøyd var jeg. Jeg ble så lei av å være lei meg og av å ikke tenke godt om meg selv, at jeg bare måtte prøve èn gang til.
Denne dagen visste jeg aldri når skulle komme, men jeg hadde troen på at èn dag skulle jeg endelig se at jeg klarte målet mitt. Aldri i min villeste fantasi hadde jeg trodd jeg klarte å gå opp i vekt og holde det så stabilt som jeg har gjort nå i 4 måneder. Så det store spørsmålet; Hvor mye har jeg gått opp? Jeg har gått opp ca 13-15 kilo. Det er faktisk en DEL, men noe av det er også muskler. Selv om jeg nå har klart å gå opp så mye, er målet mitt 5 kilo til og så se om jeg er fornøyd da. Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg kan se meg i speilet og smile.
Noen av dere lurer kanskje på hvordan jeg klarte å gå opp i vekt selv om jeg hadde en unormalt høy forbrenning som ofte var en pain in the ass. Det er så enkelt som å spise oftere i løpet av en dag, mer variert, få rutiner og KOS deg med maten. Spis når det passer for deg, og drit i hvis du er den eneste som er sulten. Jeg har aldri hatt et så bra forhold til mat som det jeg har nå og jeg har alltid vært glad i mat. Det var bare en lang periode jeg var mye deprimert som gjorde at jeg ikke spiste så mye hver dag, jeg spiste kanskje 2-3 ganger om dagen og det var stort sett middag og kveldsmat. Jeg gjorde det ubevisst. Det kom til et tidspunkt i fjor der jeg sykmeldte meg fra jobben fordi jeg slet med mitt private liv, inkludert meg selv. Jeg var så sliten. Eneste som fikk meg igjennom denne perioden var mitt tryggeste sted som er rommet mitt og serien Pretty Little Liars (believe it or not). Den serien fikk meg til å tenke på andre ting mens jeg lå i sengen min 2 uker i strekk. Jeg skulle mer enn gjerne vært hun som trøstespiste, men den jenta ble ikke jeg. Det jeg spiste den gang, spiser jeg fremdeles – men jeg spiser mer. Jeg har ikke endret om på kostholdet mitt, den er fremdeles usunn men jeg varierer mer som gjør den sunnere – velger jeg å tro.
Så hvem er jeg nå? Jeg gråter ikke lenger fordi jeg er lei meg, jeg gråter fordi jeg er lykkelig. Jeg har aldri hatt det så bra som det jeg har nå, og det er fordi jeg tar mine egne valg og fokuserer mer på meg selv som jeg skulle gjort tidligere.
Jeg klarte det, og jeg klarte det på egenhånd.
Disse er tatt for litt over 2 år siden.
Samme buksene, men en helt ny jente på høyre side.
Så dette er meg i dag, med noen ekstra kilo på kroppen and still counting;
Noen av dere tenker sikkert hvor disse kiloene har lagt seg, noe jeg også tenkte før jeg begynte å se tilbake på gamle bilder. Kiloene har lagt seg på hele kroppen min, men der jeg ser den største forskjellen er på bena og armene mine – noe jeg er veldig fornøyd med.
Hvis dere lurer på noe mer, still meg spørsmål i kommentarfeltet og jeg svarer så fort jeg har tid♥
Å stå opp av sengen min i dag var en kamp mot meg selv etter gårsdagens styrkeøkt. Hverken armer eller ben er veldig hjelpsomme i dag, så med solen som stekte på verandaen var det like greit å ta en liten day off og bare slappe av. Skyene kom dessverre litt utover dagen, og da tenkte jeg at det passet bra med å knipse litt bilder av et nytt sminkemerke jeg skal teste ut. Tydeligvis har mange hørt om merke Inglot, mens jeg henger veldig etter. Jeg kjenner flere som har byttet ut mange kjente sminkemerker med Inglot fordi det er bedre – sies det. Så jeg er ganske klar for å teste ut dette og se om jeg har funnet meg et nytt favorittmerke. Det var et produkt jeg ikke klarte å vente med å prøve, som er de matte liptint glossene deres som skal være kjent for å være bra. Jeg prøvde en i rosa og en i brun, begge overrasket meg positivt! Jeg har aldri testet ut matte lipglosser før nå og må si jeg skal skaffe meg flere. De sitter sinnsykt bra på leppene, og er vannfast – noe jeg forstod etter jeg prøvde å fjerne dem med en vanlig sminkefjerner. Så et tips; Skaff dere sminkefjerner for vannfast sminke. Nå gleder jeg meg til å teste ut resten av den nye sminken min. Viser det gjerne på bloggen hvis dere ønsker det!
Det er et innlegg dere har ventet lenge på, inkludert meg selv, som gjelder hvordan jeg klarte å gå opp i vekt. Innlegget er endelig ferdigskrevet, så det vil bli publisert i morgen hvis jeg tør. Det er skummelt å være så åpen på bloggen, siden jeg har vært lukket så lenge. Men det er på tide å åpne meg litt igjen kjenner jeg.
Denne dagen har startet så bra at jeg nå er sliten av å gå rundt å smile for meg selv. Da vet du at du er lykkelig. Ida, Nadine og jeg har lenge snakket om å dra til syden sammen i august og den gode nyheten er at den endelig er booket!! Vi skal ta oss en liten ferie på litt over 1 uke i Spania, som da blir en perfekt avslutning på sommeren. Jeg har ikke vært på ferie i syden på over 2 år, så jeg kommer til å trenge denne ferien vet jeg. Så etter den gode nyheten, var humøret og energien på topp så jeg bestemte meg for å dra på treningssenteret for å ta en styrkeøkt der. Jeg har ikke trent på over 2 måneder, fordi jeg har fokusert så mye på maten og nesten glemt treningen. Så nå skal jeg jobbe med å finne den perfekte balansen, så er jeg noen skritt nærmere målet mitt.
Etter mitt opphold i Portugal og etter at jeg fortalte om mitt hemmelige oppdrag, har dere vært så snille mot med med alle de fine tilbakemeldingene. Det vil jeg virkelig takke for! Betyr så mye for meg å høre dette, siden denne opplevelsen forandret meg. Bloggpostene fra Portugal fikk mye oppmerksomhet, og spesielt tilbehøret mitt fra Daniel Wellington. Flere av dere har spurt om hvilke modeller de forskjellige klokkene er, og da tenkte jeg at det passet bra med et eget innlegg hvor dere kan ta en nøyere titt på klokkene og sjekke de ut på hjemmesiden deres. Jeg er veldig glad i begge modellene, men den minste klokken er min favoritt rett og slett fordi den er bitteliten.
Nå er det på tide med en ny runde her på bloggen med en konkurranse i samarbeid med mine supre samarbeidspartnere, Junkyard. Nå har forhåpentligvis sommeren kommet for fullt – eller hvis ikke snart og det kan derfor være kjekt med litt nye klær. Premien èn av dere vinner er et gavekort på hele 1500 kroner, som tilsvarer mye fint på nettbutikken til Junkyard. Nå har de også begynt å få inn massevis av sommerklær, og man vet aldri når det er utsolgt. Så her gjelder det å være lur å få tak i det du ønsker før det er for sent. Denne konkurransen er for både jenter og gutter, med tanke på at denne nettbutikken selger mye stæsj til begge kjønn. Konkurransen vil være i nøyaktig 1 uke, hvis ikke det skjer noen endringer underveis. Dere kan også melde dere på så mange ganger dere bare måtte orke som øker sjansene deres til å vinne.
Natt til fredag 24.juni sjekket jeg mailen min før jeg skulle legge meg, og da skjedde noe som bokstaveligtalt har forandret livet mitt allerede. Det var noe jeg virkelig aldri hadde trodd kom til å skje, men det skjedde og det kom uventet. Jeg har i mange år samarbeidet med Daniel Wellington og reklamert for deres klokker. Denne gangen nådde samarbeidet våres nye høyder. De spurte om jeg ville bli med dem til Portugal 27.juni for å være gjest på Top Model Skandinavia og representere deres klokker der, samt være et ansikt foran kameraet. Det første jeg tenkte var faktisk “Hva i all verden leste jeg nettopp?”. Jeg leste det flere ganger for meg selv, og måtte til slutt fortelle dette til familien min for å samle meg igjen. Selv om det var en STOR mulighet for meg, så er jeg min største fiende når det gjelder ting som dette. Jeg har ikke tro på meg selv, så ja av både glede og frykt kom det tårer – fordi jeg visste ikke om jeg klarte å si ja selv om jeg ville. Jeg hadde ikke mange dager å tenke over dette på, så jeg sendte en rask mail til min sjef på Side2 og den telefonensamtalen jeg fikk var alt jeg trengte. Jeg trengte å gjøre dette for meg selv. Jeg trengte å komme meg ut av komfortsonen min og ha troen på meg selv. Og vet dere hva? Jeg takket ja.
Så denne reisen kunne jeg ikke gjennomføre alene. Min snille kollega og venn, Ingvild kunne bli med meg på denne reisen til Portugal. Før vi visste ordet av det var vi der. Samme dagen vi kom satt vi i et møte til sent på kvelden for å gå igjennom hvordan morgendagens innspilling skulle foregå. Jeg fikk manuset og da var det bare å gjøre seg klar. Tirsdagen var det fullt kjør fra 07:00 til 17:00 og med tanke på hvor sjenert jeg er foran kameraet gikk det over alle forventningene mine. Jeg hadde så mange flotte mennesker rundt meg som hjalp meg igjennom dette. Nå gjenstår det bare å se hvordan det blir på skjermen! Det kommer til å vises i Danmark, Sverige og Norge til høsten.
For første gang på veldig, veldig lenge er jeg endelig stolt over meg selv.
Etter denne uken har jeg vært så sliten, siden det var vært mye som har foregått rundt meg. Derfor var det ganske perfekt at resten av jentene ville ha en edruhelg med film og kos hos Victoria, for denne helgen var jobbhelgen min på Urban i tillegg. Så uken min startet med jobb i utlandet, og fikk 1 hviledag før det var på’n igjen. Men denne hviledagen var jeg først på Cafè Riis og spiste mat, før vi skulle på kino og se Central Intelligence med girsla. Jeg tror vi alle lo under hele filmen, og det elsket jeg. Så da vi var ferdige på kinoen, var alle så glade og i godt humør at vi bestemte oss for å ta en liten drink på Mikrobryggeriet før vi dro hjemover. Så med andre ord; Min hviledag ble egentlig alt annet enn en hviledag. Jeg kjenner på hele kroppen at jeg trenger en kosekveld med jentene med masse snacks og annet digg akkurat nå, så nå er neste spørsmål hvilken film vi skal se på Netflix. Romantisk og komedie er nok det som passer best for lørdagskvelden, så hvis noen av dere har noen fine tips til bra filmer innenfor disse sjangrene – let me know! Siden vi alle kommer rett fra jobb og er slitne, så har vi ikke knipset noen spesielle bilder, men kan dele de få vi knipset før vi ga opp.
I morgen kan jeg endelig fortelle dere hvorfor jeg var i Portugal, og jeg skulle så gjerne publisert det i dag fordi jeg klarer snart ikke å holde det hemmelig mer. Men èn natt til skal jeg nok tåle. En ting kan jeg si; I morgen kommer jeg til å smile helt frem til jeg legger meg.
