Jeg vet ikke hva som har fått meg i et så dårlig humør i dag, for i går hadde jeg tidenes happyday. Det er mangel på energi og lyst til alt mulig. En annen ting som sjokkerte meg litt, og ga meg en wake up call var at jeg ikke har tatt bilder av meg selv til bloggen på nå 14 dager. Jeg har brukt ublogget bilder fordi jeg ikke har hatt lyst til å stå foran kameraet. Er ikke det litt crazy når man er en blogger? Føler det bare er jeg som er sånn her, for alle andre er så vannvittig gode på updates og bilder 24/7. Kanskje jeg nettopp fant problemet i denne skrivende stund. Jeg sammenligner meg med andre bloggere, og jeg sammenligner meg med noen som er på et helt annet nivå. Kanskje derfor den smellen blir litt tøffere, føles ut som en evig konkurranse med andre bloggere man bare ikke kan vinne. Jeg tror jeg trenger å ta meg en skikkelig lang dusj, ordne en liten spadag med meg selv og se hva som kan gi meg motivasjon til å bli flinkere.
På morgenen i dag rett før jeg skulle på jobb, bestemte jeg meg plutselig for å lage to dotter på hodet. Dette har jeg aldri gjort før, og jeg kan ikke telle på fingrene da det gjelder hvor mange håstrå jeg har røsket av. For første gang gjorde jeg noe nytt med håret mitt, det er jo bare langt og så kjedelig – så det var på tide å gi litt liv i det i dag. Det rareste er at det bokstaveligtalt var gøy å ha håret sånn her, det har jeg aldri følt før tror jeg.
Hva synes du om håret & hvordan er humøret ditt om dagen?♥
De siste dagene har gått så fort. Det føles ut som om jeg har tatt en skikkelig lang powernap og våknet opp av at jeg ikke skjønner en dritt. Sånn som i dag foreksempel har jeg følt det er søndag, faktisk glemt det er mandag og det er fordi ting er fullstendig kaos i hodet mitt. På lørdag skulle jeg egentlig på Academy Night Race i Oslo. Antrekket for 50-60 tall’s temaet var lagt frem etter mye slit men hjelp av hun mor, men dessverre ødela denne streiken mye og gjorde at jeg ikke kom meg til Oslo. Heldigvis var det noen flere her hjemme som egentlig skulle dit, men siden de ble hjemme ble det rigget opp til en koselig fest i Larkollen som jeg ble med på. Selv om jeg elsker å dra ut på byen, er disse hjemmefestene noe jeg virkelig har savnet. Det var så koselig å bli litt bedre kjent med personer man vanligvis ikke snakker så mye med ellers. Jeg våknet opp uten noen hangover, men jeg er den personen som får dette hangoveren senere på dagen og ikke med en gang jeg våknet. Så under familieselskapet vi hadde her hjemme, kjente jeg den sakte men sikkert komme. Heldigvis spiste vi så god mat at fyllesyken fort gikk over, og jeg kunne kose meg videre med familien og farmen senere på kvelden.
Mandagen min har derimot vært veldig avslappende! Jeg startet dagen med å ikke komme meg ut av sengen før klokken nærmet seg 14:00, da var det med en gang bort på pcen for å svare på mails og gjøre litt av det arbeidet som ligger bak bloggen. Man føler seg alltid så bra etter å ha svart på alt, notert ned datoer og endelig kan lukke igjen pcen for å fortsette dagen.
Jeg er 21 år gammel og var på min første konsert i går – og det verste av alt er at jeg ikke skammer meg i det hele tatt. Jeg har hatt mine grunner, foreldrene mine har hatt sine grunner og det er ikke rart skal jeg si dere. Siden jeg ble født med bare ett øre gjorde det at hele familien min siden dag 1 har vært veldig overbeskyttende når det gjelder hørselen min. Det setter jeg så utrolig stor pris på, for hadde de ikke vært så overbeskyttende hadde jeg garantert tatt alt de hadde sagt til meg med en klype salt. Gjennom årene har jeg forstått at jeg har en forsterket hørsel på mitt venstre øret, og det tok meg litt tid før jeg turte å utforske det. Flere ting bekreftet at jeg kunne klart meg gjennom en konsert, nyte den og ikke være redd for hørselen.
Det sjokkerer meg like mye som andre at Flatbush Zombies ble min første konsert. Hvorfor? Det er ikke noe jeg hører på til vanlig, faktisk ganske sjeldent. Ingvild hadde en ekstra billett og spurte om jeg ville bli med for en stund siden. Jeg sa ja med en gang, fordi jeg tenkte “hvorfor ikke??”. Nadine hadde også billett, så vi 3 skulle nyte denne konserten sammen. Jeg må virkelig si at det å se artister live er noe helt annet enn hva man bare kan høre. Energien de hadde på scenen, hvordan de fikk med seg publikumet og den følelsen som var på Rockfeller var bare så rå. Jeg har skjønt at jeg har gått glipp av noe, og skal fra nå av prøve å komme meg på de fleste konserter jeg ønsker å oppleve. Neste på listen nå er Chainsmokers. Så hvis du har billetter eller kjenner noen som skal selge 2 stk eller flere – holla at me♥
Det var skummelt, men også deilig å få lettet på hjertet mitt i forrige innlegg. Når dere gir meg slike tilbakemeldinger, så føler jeg meg mer trygg, og den tryggheten hjelper så inderlig med å våge å skrive mer personlig. Så ikke se bortifra at det vil komme mer♥
Tirsdagen min startet i et fullt kaos på rommet mitt. Jeg våknet opp med ansiktet mitt most ned i favorittputen min, med et øyet lukket og et øyet åpent mens jeg bare ville lukke det med en gang etter morgenens syn. Rommet mitt er et fullstendig kaos for øyeblikket. Det er rot, mer rot og dilldall overalt. Jeg blir gal av å være på rommet mitt fordi jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Det lille rommet mitt har virkelig ikke plass til så mye, og derfor prøver jeg å begrense det nå ved å selge unna ting. Man skulle trodd jeg var ferdig med rommet etter 3-4 timer gjennomgang av rot, men jenter forstår jenter – vi kan bruke flere dager. I går fikk jeg bare ryddet i klærne mine, og bare se for dere hvor mye som egentlig gjenstår… Jeg har ikke turt å åpne alle skuffene i skrivebordet mitt, for der vet jeg det ligger minner jeg ikke engang vil holde i lenger. Så ved å slippe unna dette, dro jeg på en koselig jentekveld hos Martina hvor flere av jentene kom senere på kvelden.
Martina hadde ordnet klart til en koselig middag som består av tikka masala – som er sååå digg, etterfulgt av masse kos med søteste vofsa hennes som heter Hope. Da vi begynte å bli flere jenter bestemte vi oss for å ta turen til butikken, for vi cravet etter godteri og det vi endte opp med var prikken over i’en. Kvelden endte nesten med å bli et galehus, fordi vi lo så mye og energien bare kicket inn.
Dere har kontaktet meg flere ganger og spurt om jeg kan skrive litt mer personlig. Jeg har prøvd flere ganger, tro meg. Jeg føler meg svak hvis jeg åpner meg og det hater jeg, samtidig som jeg burde la folk komme inn på meg. Jeg er redd for at hvis jeg skriver om ting jeg er redd for, bekymrer meg over og overtenker vil personer der ute kalle meg svak, kanskje le av meg og muligens bruke det mot meg. Det er en ganske shitty følelse å sitte med hver eneste dag. Jeg frykter så mye at det stopper meg fra å ofte gjøre det jeg har lyst til. Jeg er så drittlei av å frykte ting, men frykt er også bra. Da er jeg i hvert fall forberedt og klar for det som kan skje.
Forrige uke var det som om jeg ble bitchslapped i ansiktet 2 ganger på forskjellige dager med helt uventede nyheter som jeg ikke så komme. Jeg satt med et spørsmåltegn og bare lurte på hva jeg hadde gjort galt. Er det meg det er noe galt med tenkte jeg, og det lurer jeg fremdeles på. Det å ikke få konkrete svar, det er noe av det verste jeg vet om. Det er som da man får tilbake eksamensoppgaven og ser hvilken karakter man har fått – men ikke får svar på hva som var feil og hva du gjorde galt. Du får bare karakteren, og det er alt. Jeg trenger mer enn det, jeg ønsket svar. Svaret jeg kom frem til var at jeg ikke holdt mål. Det suger. Man føler seg plutselig veldig tom og det er en følelse jeg ikke vil kjenne på. Men med 2 bitchslapp senere er jeg klar for å bite tenna sammen og være klar for mulighetene som kan dukke opp fremover.
Akkurat nå; Nå gleder jeg med til å spille Mall World, følge med på Farmen 2016 og spise ostepop til posen er tom slik at jeg kan starte på en ny èn.
Så ja, det var mine følelser på en mandag – hva er dine?♥
