Gårsdagen var vel en elsk og hatdag for veldig mange da man hyper opp valentinsdagen. Jeg skjønner at mange ikke liker denne dagen, men likevel liker jeg at man kan få èn dag bare for å vise litt ekstra kjærlighet. Jeg mener…. Skal man få roser hver dag og blakke seg på det? Heller koselig med en slik gest en sjelden gang, og for min del er det deilig å ha en dato der man kan være ekstra klisje. Jeg har selv vært singel på denne dagen før, og aldri hatt et behov for å måtte si min mening om hvor tåpelig det er med en slik dag. Jeg kunne egentlig ikke brydd meg mindre. Ja, så klart skal man vise sin kjærlighet til sin kjære hver dag, man trenger ikke en spesiell dag for å gjøre det. Men når det er sagt så synes jeg det er koselig å ha en ekstra dag i året man skjemmer hverandre bort med bare en bukett med roser og en herlig middag, akkurat som når vi viser vår kjærlighet på farsdag og morsdag. Mer trengs ikke – jeg har hvertfall ingen krav til denne dagen. Jeg ble derfor overrasket over å komme hjem til Kristoffer der han stod med hendene bak på ryggen og overrasket meg med en bukett med røde roser før han måtte på jobb. Det var litt koselig, siden jeg hadde også ordnet noen små overraskelser til da han kom hjem fra stenging. Etter hva ansiktsuttrykket hans viste, nailet jeg det ganske bra.
Tidligere på dagen gjorde jeg meg klar for et møte med kunden fra Ghost Project som var veldig produktivt. Vi kjører slike møter hver måned bare for å holde oss oppdaterte på kommende datoer, ideèr og reiser. Jeg har allerede sagt det, men det er så kult å kunne ha en stemme i dette samarbeidet og virkelig bli hørt. Det gjør meg hvertfall mer gira på å komme med ideèr og forslag til hva man kan gjøre fremover. Og uten å avsløre for mye så blir denne sommeren skikkelig bra på grunn av planene vi har satt – og det er ikke bare noe vi får nytte av dere! Gled dere sier jeg bare.
Sååå…. Jeg tror aldri jeg har hatt så mye å gjøre i løpet av en uke før, og nå er jeg litt inne i den sonen at jeg elsker det. Morsomste av alt, den har så vidt begynt og jeg har allerede gjort mye gøy! Jeg startet som sagt uken med en shoot for Svean, men allerede i går var det avtalt enda en shoot. Denne gangen for magasinet Det Nye. Jeg ble spurt av en av redaksjonssjefene for magasinet da jeg var på Premiere Pro kurs litt tilbake. Jeg ble tatt litt på sengen, men jeg svarte ja ganske fort. Det er som dere vet litt utenfor komfortsonen min, men jeg må bare utfordre meg selv for å bli en bedre utgave av meg selv. Dette er den absolutt første fotoshooten 100% usminket, så det er en første gang alt dere. Det er veldig stas å jobbe med Det Nye da jeg har kjøpt det bladet i flere år på rad, og nå skal jeg plutselig være i det. Vi ble stilt noen spørsmål for et lite intervju til denne usminket utgaven som kommer ut 19.mars – og jeg gleder meg til å se hvor flotte de andre jentene er på bildene! I tillegg sa jeg ja til å filme til 2 forskjellige klipp som skal komme ut litt senere, så jeg er ganske spent på resultatene. Jeg blacker helt ut så fort jeg blir filmet, så de minuttene jeg snakket husker jeg svært lite av haha.
Ah… Endelig kan jeg begynne å fortelle litt om hva jeg har holdt på med siden slutten av 2017. Å holde det skjult for venner og følgere, det er tøffere enn jeg trodde. Jeg tror ingen så denne komme, at jeg skulle bli en fulltidsblogger – men når en mulighet som dette dukker opp, som virkelig nesten er for bra til å være sann, da må jeg gripe den. Som dere sikkert vet dro jeg til København med kunden min, Ghost Project. Dette er et dekknavn siden dette fremdeles er topphemmelig. Uten å røpe alt for mye til dere kan jeg fortelle at det er et nytt og spennende konsept som kommer snart. Mye av det vi gjorde i København er betydningsfullt for tiden fremover. Det er derfor så gøy at Kristine Ullebø og jeg har fått æren til å være med på dette nesten helt fra starten av. Gjengen vi jobber med er et fantastisk team, og jeg føler vi alle jobber så bra sammen noe som gjør dette prosjektet bare enda bedre. Jeg gleder meg til å kunne fortelle dere enda mer snart, for dette kommer dere til å se mye av fremover.
Etter 7 episoder med Gossip Girl, tar jeg endelig frem pcen for å si at det er godt å være hjemme igjen. Jeg har kun vært borte i 4 dager, men det er 4 dager der du er sosial og det sliter på en. Å ha vært sosial flere dager på rad gjør at jeg vil gå i dvale for en liten stund bare for å lade opp kruttet. Jeg blir så sliten av å være så sosial, alltid ha mennesker rundt meg og konstant ha noe å gjøre. Det er derfor ikke så merkelig at jeg trenger en dag som det her. En dag hvor jeg bare ligger i sengen og ser på serier for å slappe av. Jeg gir stående applaus til dere som klarer å være sosiale hver eneste dag, at dere har den energien. Den mangler jeg, og jeg kjenner hodet mitt har tatt inn mye de siste dagene og den trenger en liten time-out nå. Det er litt møkk at jeg blir sliten av å være sosial, men litt logisk er det jo. Det er ganske nytt for meg å ha noe å gjøre nesten hver dag. Selvom det høres ut som om jeg klager, så gjør jeg tvert imot det. Jeg elsker det. Jeg elsker å ha noe å fortelle dere, noe jeg har gjort! Det er bare så uvant at det tar litt tid til å vri om på gamle vaner som å være mindre sosial enn hva jeg er nå. Å endelig ha blitt en fulltidsblogger begynner også å gå opp for meg, for litt av jobben er å alltid ha noe å gjøre. Det er spennende, og noe jeg skal ta tak i – bli flinkere til å gjøre mer med flere og ikke bare meg selv.
Gårsdagen var en laaaang dag og da jeg kom tilbake i leiligheten var det kun to ting som var i tankene, spise sen middag og så legge meg. Tidligere på dagen fikk jeg rydde-attack så jeg moppet leiligheten til typen og gjorde den litt fresh igjen før jeg dro på Oslo Camping for å spille minigolf med noen venner. Jeg har aldri vært der før, men det var SÅ gøy selvom jeg sugde skikkelig. Før jeg visste ordet av det måtte jeg komme meg opp til Egmont på Nydalen for å redigere ferdig en videoblogg som skal publiseres i morgen dere (!!!!). Jeg er fremdeles amatør på vlogs, men skal jeg være helt ærlig så er det deilig å ha filmet litt igjen. Jeg gleder meg i hvertfall til å høre hva dere synes.
Det er dette som har vært litt vanskelig å bare slenge inn på bloggen, for jeg hadde ikke klart å bare skrive en setning så var jeg ferdig. Det har skjedd veldig mye på kort tid, og spesielt i slutten av 2017. Da fikk jeg et kjempebra tilbud gjennom bloggen som var for godt til å takke nei til. Jeg kan ikke fortelle så mye om denne avtalen annet enn at det nå heter Ghost Project siden det er så hemmelig. Det vil snart komme ut, men frem til da må vi alle bare være litt tålmodige. For å kunne gi 100% og virkelig gi mye av meg selv i denne avtalen hadde jeg ikke hatt tid til å prioritere Urban også slik som jeg har gjort til nå. Gjør man ting halveis så kan du ikke forvente mer, og det er nemlig derfor jeg har valgt å satse på bloggen – i det minste gi det en sjanse å se hvor langt jeg kan komme. Det kan gå begge veier, men det vet jeg ikke før jeg har prøvd. Det er ganske sykt egentlig. Jeg hadde aldri sett for meg at jeg noen gang ville bli en fulltidsblogger, det var egentlig det jeg aldri ville bli. Men det var før jeg så hvor bra muligheter man kan få. Det er skummelt, det skal jeg ærlig innrømme! Det har vært mye tenking og frustrasjon, men jeg vet jeg har valgt riktig. Jeg trenger en forandring, jeg trenger en utfordring og jeg trenger å se om det er dette jeg virkelig vil satse på. Akkurat nå føles det kjempebra, for jeg har flotte mennesker som støtter meg og jeg har supre sjefer i Side2 og Egmont som virkelig vil mitt beste.
Jeg har jobbet i Urban i 4 år og det har gitt meg så utrolig mye. Jeg startet som en sjenert jente som bokstaveligtalt gjemte seg for kunder i butikken, fordi jeg var så redd. Jeg er sikker på at hvis sjefen hadde sett det hadde jeg fått sparken, men jeg ble pushet – haha OM jeg ble! Et stort push i ryggen og jeg fikk en selvtillit jeg ikke hadde hatt før. Jeg ble trygg på meg selv, og våget å gå ut av komfortsonen min. Jeg er helt sikker på at Urban har vært en stor del av utviklingen min til hvem jeg er nå i dag. Det kan jeg bare takke hele Urban-gjengen for, for fyfaen for en bra gjeng det er! Jeg har fått nye venner, ikke minst forelsket meg i en ansatt som nå er kjæresten min. Med andre ord; Man vet virkelig ikke hva man kan forvente av å jobbe i Urban. Men jeg er så forbanna glad for at jeg fikk jobbe der i så mange år.
At jeg har takket nei til invitasjoner til å ha det gøy denne helgen er noe av det beste jeg kunne gjort nå. Jeg trenger litt me-time, og bare ha en liten pause fra ting. Jeg har stresset så unødvendig mye at jeg kjenner bare denne fredagen er noe jeg virkelig trengte. Derfor har jeg ikke gjort annet enn å knipse litt bilder i heima, siden jeg ikke har sagt noe om den nye sveisen enda. Jeg bestemte jeg raskt for at jeg ville klippe håret mitt etter å ha stirret alt for lenge på meg selv i speilet. Alt for lenge har håret mitt vært mitt kjennetegn, på grunn av det lange håret jeg aldri har gjort noe med. Jeg trengte en liten forandring på dette, bare en liten fresh up for å føle meg litt ny. Det er bare hår, og det vokser alltid ut igjen. Det er sprøtt hvordan jeg var livredd for å kun klippe tuppene mine før, mens nå vil jeg bare klippe mer og mer. Det er vel der jeg kanskje ser at jeg vokser og blir mer moden. Lærer å gi slipp på ting som egentlig bare har vært der for meg så jeg kan gjemme meg.
Grunnen til det lange håret mitt var aldri fordi jeg ville ha langt hår. Det var fordi jeg følte jeg måtte skjule en feil jeg har levd med helt siden jeg kom i puberteten. Det lange håret mitt var der for å skjule forskjellen på brystene mine. Det er egentlig bare trist at jeg lot det gå så langt, og basically aldri følte jeg kunne klippe håret mitt av den grunn. Men ikke misforstå, det er fremdeles noe jeg sliter litt med – så det ble ikke en enorm forskjell på lengden selvom jeg ikke kan huske sist håret mitt var så her “kort”. Men fader så deilig det er med en forandring uavhengig om den er drastisk eller ikke – forandringer er bra.
Mitt fravær fra sosiale medier skyldes at jeg er syk og stresset siden jeg reiser til København på onsdagen. Jeg skal dit på fashionweek med en viktig kunde og jeg kan derfor ikke være så syk som det jeg er nå, så jeg har prøvd mye for å bli friskere. Det er endelig bedre, men langt ifra bra nok! Jeg har følt meg som en dass siden fredag, men våget likevel å ta en sjanse på at formen ikke ble verre så jeg ble med ut på byen i Oslo på lørdag. Vorset gikk helt plettfritt, men etter èn bulmers på byen så klarte jeg ikke å svelge mitt eget spytt engang og jeg følte at jeg ble kvalt. Før jeg visste ordet av det mistet jeg stemmen min, og da sa jeg til de jeg var med at jeg må tilbake til leiligheten for jeg er dårlig. Tenk at en så bra kveld med alkohol og venner ble byttet ut med kakao, lakerol og Special Victims på tven.
Jeg har fått utrolig mange gode tips i dag etter jeg la ut en snap om at jeg trengte råd mot sår hals og feber. Til nå har jeg drukket te med honning, sitron og kanel mens jeg går på tabletter for kronisk bronkitt som lindrer hosten umiddelbart. Jeg har fått andre gode tips, så jeg skal teste ut noen av dem i dag siden jeg skal innover til Oslo allerede i morgen for å sove over til onsdag morgen da flyet til København går tidlig på morgenen.
Jeg tror på mirakler, så det er virkelig et mirakel hvis jeg er frisk på onsdag♥ I mellomtiden så har jeg ingenting å gjøre hjemme, så jeg skal legge ut mer på Tise @madeleinepedersenn i dag så jeg hvertfall gjør noe litt nyttig på en kjip mandag. Forrige uke da jeg la ut ting der solgte det i rekordfart, så prøv å hold dere litt oppdaterte så dere får tak i det dere ønsker før det har blitt solgt – hater å måtte skuffe dere haha…
Lite visste jeg at isoen var alt for høy på de bildene her, men jeg er syk så det er lov å være fjern nå :-)))))))
Nå sitter jeg nydusjet med pcen foran meg og har endelig god tid – hvor har det blitt av den gode tiden denne uka? Jeg har vært på møter i Oslo, en siste tur innom Ski for en veldig god stund (jeg skal fortelle hvorfor om ikke lenge) og jeg har fått Chili levert på døra som skal være hos oss hele helgen. Når vi først er hjemme, så er han så oppmerksomhetssyk hele tiden og det er egentlig bare megasøtt. For hos mamma og pappa er noen alltid hjemme, så jeg hadde vel også cravet oppmerksomhet så og si hele tiden. Det er som sagt tredje gangen vi passer Chili som er en langhåret chihuahua, og jeg kaller den for lille reven i heima. Pelsen på han er så lik som på en rev, så der er kallenavnet fra. Det blir litt rart å ikke sove med han i sengen i natt da jeg sover borte i kveld, men han er blitt så glad resten av flokken så det blir bare koselig for dem tror jeg.
Jeg har et par timer igjen her hjemme, før jeg skal komme meg avgårde til Oslo. Det er et stort vors i kveld, og venninnen min Martina er med så dette blir så bra. Jeg har en sånn vane at jeg alltid farger brynene mine før helgen, og denne gangen gjorde jeg det i dag i all hastverk. Jeg gjør samme feilen gang på gang, og jeg må snart lære. Jeg bruker egentlig brunsort, og ikke sort – men sist hadde de kun den svarte soo that’s why! Jeg glemmer at jeg ikke skal la fargen sitte på like lenge som den brune, og nok en gang har jeg fått litt lilla bryn. Snart begynner jeg å rocke den looken tenker jeg.
Hvis jeg rekker å publisere dette innlegget før jeg må ut døren så har jeg nok satt en ny rekord for meg selv. Jeg velger å tro at jeg rekker å gjøre alt i siste liten, istedenfor å planlegge det nøye – noe jeg ellers alltid gjør. Men i dag har jeg bare tenkt at jeg kan begynne å gjøre ting klart da jeg straks skal ut døren. Det høres ut som om jeg har det skikkelig hektisk, men jeg skal bare til Oslo for å kose meg med kjæresten før jeg må tidlig opp i morgen. Jeg har nok et møte på Egmont klokken 10 i morgen, noe som kanskje betyr at jeg kan fortelle dere litt mer enn hva jeg har gjort hittil. Når det er så tidligere møter, er det mye bedre å kunne overnatte i Oslo så jeg slipper å bruke ekstra tid på morgenen for å komme meg fra Moss til Nydalen. Noen ganger trenger jeg skjønnhetssøvnen min, spesielt når det er møter så jeg vil være uthvilt og kjenne at jeg er skikkelig klar for en ny dag.
Denne uken så skjer det mye moro for min del, og jeg gleder meg SÅÅÅ mye! Jeg skal sitte barnevakt for nydelige Chili hunden, som jeg har passet to ganger før for en venninne. Det er helt vilt hvor glad jeg har blitt i den vofsa, og den er ikke min engang!! Men den er min for 3 dager, så det skal jeg utnytte. Bortsett fra dette så er jeg invitert på et koselig vors i Oslo, så det vil bli èn natt uten Chili – men resten av familien min er så glad i den hunden der at det ikke er noe problem.
Jeg har sløvet som bare pokker frem til nå, også gått rundt i huset og tatt unødvendige bilder. Så unødvendige bilder er det eneste jeg har å komme med nå dere, sorry not sorry.
Jeg har en uskreven regel om at jeg ikke skal poste iPhone bilder på bloggen, meeeeen ops.
Du vet du fikk kjørt deg på treningen når du føler du har mestret noe ved å bare komme deg opp og ned trappene. Rumpa kniper seg igjen, uten at jeg selv kan styre det og bena mine er så støle at jeg ønsker å gå minst mulig i dag. Så det jeg har gjort til nå er å rydde rommet, kaste unødvendige ting som bare tar plass og jeg har spist to gode måltider i dag allerede. Jeg vet ikke med dere, men jeg elsker smør og servelat på brødskiven og det har jeg forsynt meg med flere ganger i dag. Klokken er litt over 16, og jeg gleder meg til å lage pasta med fløte og kikkoman saus som har vært favoritten i mange år!
Nå er det en periode jeg må stramme inn budsjettet litt til å kunne kose meg litt ekstra på tur i New York. Så jeg har bestemt meg for å ha shoppestopp frem til april. Det eneste som er lov å kjøpe er objektiv til Sony kameraet mitt, alt annet er strengt forbudt til da. Jeg har aldri virkelig satt meg inn for å ha shoppestopp før, men jeg kjenner jeg trenger det litt også. Bli kvitt mye som jeg kan selge, og faktisk nyte at skapene mine ikke er stappfulle av ting jeg så vidt bruker. Jeg har endelig kommet over denne kneika, at jeg ikke trenger å bli en syk samler for å være fornøyd med tingene jeg eier. Det er så godt å føle en slik mestring, men det er også skummelt at det har vært en avhengighet. Nå gleder jeg meg bare til å måtte være litt kreativ med det jeg har i skapet, og bruke det oftere men bare på forskjellige måter. Det kan bli en utfordring for meg som hater å gå i det samme ofte, men helt ærlig så er det bare meg selv som legger merke til det. Jeg trenger å sette mer pris på de tingene jeg allerede har, så kjære shoppestopp; let’s do it!
