I går dro jeg på Peppes med Ida og Anni for å feire bursdagen min. Veldig koselig når jeg tenker over dette, men jeg har blitt mye flinkere til å være med venner og være mer sosial nå for tiden. Det er en veldig positiv forandring! Vi bestilte hver vår rett, og jeg tok selvsagt samme pizza som jeg gjorde på bursdagen min da jeg var der med familien. En hel medium pizza for meg selv var helt umulig, så kjekt var det å dele med dem. Høydepunktet var vel desserten, de ville prøve ut noe nytt mens jeg alltid holder meg til det gamle og gode. To misfornøyde jenter med en ny dessert, og et bursdagsbarn med stort smil som var fornøyd med sin Oreo dream, haha. Syntes så synd på dem det øyeblikket så deling ble det der også! Veldig koselig var det, og koselig skal det bli i dag også. Skal nemlig på kino med Didrik!
Åh, bursdagen min er overstått og det føles som om jeg er 18 fremdeles. – Altså nothing special. MEN, gøy å skryte av at man er 19 når alle andre tror jeg er 16. Aldri noen som tror jeg er så “stor” som jeg sier. Kan vel ha litt godt av det om 10-20 år, hehe. Jeg hadde ingen planer om å gå ut av huset i dag. Jeg har vært veldig trøtt, sliten og slapp i det siste. Men det er fordi jeg selv vet at det har vært litt mye i det siste, så jeg sover godt om natten nå. Men Ida og Anni var så søte, så derfor ble jeg med dem ut for å feire litt på Peppes andre dag på rad. Jeg forteller mer om dette i morgen, så skal dere heller få se dagens antrekk nå.
I går dro familien vår på La Gondola for å feire bursdagen min, men dessverre var det stengt så da dro vi til Peppes. Maten er kjempe god på Peppes, så ingen sure miner. Jeg spiser alltid favoritt pizzaen min når jeg er der. Den med bearnaise og pommes frites på. Søsteren min har aldri smakt oreo dream før, så hun smakte det for første gang i går. Helt utrolig, jeg vet… Jeg spiste også selvfølgelig oreo dream som de har på Peppes. Jeg synes den er best der og så får man iskuler med ordentlig vaniljesmak. Ååh, fikk lyst på det nå.. Tok noen bilder på Peppes, men det ble så dårlig at jeg heller valgte bilde som ble best og ser ganske deilig ut, hehe.
Da vi kom hjem var jeg så trøtt og sliten som jeg har vært litt i det siste, så derfor ble det kos hjemme. Slappet bare av noe som var veldig deilig. Gavene jeg fikk var en skjorte fra Asos + en fet tskjorte fra H&M av min søster, kamerastativ av gutten min og så skal vi se på tv denne uken, snill som han er, skrivebordet jeg har på rommet mitt fikk jeg av mamma og pappa + penger, av farmor fikk jeg en sinnsykt fin plante + penger og mormor kom innom i dag med en gave til meg som var penger. Veldig takknemlig og fornøyd med gavene jeg fikk. Vil bare si tusen hjertelig takk til alle flotte gratulasjonene jeg har fått, dere er fantastiske!
JEG ER 19 ÅR I DAG! Føler meg som en liten drittunge forhold til alderen min, haha. Våknet opp som et bursdagsbarn og jeg kan ikke klage noe særlig på det. Jeg skal spise på La Gondola senere i dag med familien min for å feire litt, så frem til da skal jeg bare gomle i meg alt jeg finner. Jeg våknet i et rom som var veldig kaldt, så derfor tok jeg meg en lang og varm dusj. Fønte håret mitt for engangskyld også, ble litt ekstra varm av det gitt. Kunne stått en time og bare fønet håret pga den herlige varmen. Vil bare si tuuuusen takk til alle dere som allerede har gratulert meg med dagen 🙂
MARKUS BERGEM!!! Gratulerer så mye med å ha vunnet et helt antrekk fra Junkyard. Vær tilgjengelig på mail i løpet av morgendagen så får du en mail om hvilken adresse varene skal bli sendt til. Tusen takk til alle som har meldt seg på konkurransen. Gjerne kom med innspill til hvordan konkurransene skal være! Ettersom vi er i gang med å snakke om Junkyard, kan jeg like gjerne vise dere et av de siste bildene jeg har fått av fotografen Emil Sollie.
Hvor ironisk er det ikke at ikke prikken i’en er med i overskriften? Høhø, kødda. Jeg har lagt merke til at det har manglet noe på veggen min der tven står. Derfor dro jeg og pappa ut på en liten handel i dag, for å se om jeg fant det jeg mente manglet. Jeg var sykt bestemt på hva jeg ville ha, så vi dro innom 4 forskjellige butikker tror jeg før jeg fant alt. Hyllen ble virkelig prikken over i’en. Jeg er så fornøyd med fargene og plastik planten og ja. Jeg ville ha det litt tropisk på rommet, men ettersom jeg har så liten plass har jeg ikke så mye tropisk å få inn. MEN! Jeg gleder meg til å tenne stearinlysene i kveld, og endelig prøve ut mitt nye og første duftlys som heter “Forest”.
De grønne og svarte stearinlysene + planten er fra Europris & Stearinlys holderen (?) og duftlyset er fra Bohus
Før vi dro til Gøteborg skulle vi plukke ut 3 antrekk som vi ønsket å ta bilder i. Det ene antrekket jeg valgte måtte jeg dessverre bytte ut på grunn av at det ikke var jentete nok. Men jeg har sikret meg dette antrekket nå og det har kommet hjem til meg. Første gang jeg har valgt ut et antrekk i handlekurven. Faktisk kanskje deilig. Bør prøve å gjøre det litt oftere. Svært fornøyd med skjorten jeg valgte, og som sagt så er jeg trofast mot Vans som jeg har vært i flere år. Det var på tide at jeg skaffet meg skoene i sort, passer til absolutt alt. Dette er mitt 7 par av Vans hvis jeg ikke tar feil nå. – Produktene er sponset.
Jobbet siden 15:00 i dag til 20:00. Jeg kommer ikke over hvor mye jeg har ledd og smilt i dag på jobben, har hatt det så gøy. Det er så deilig å ha en jobb jeg trives i! Det som er så godt å tenke over er at jeg også trives med dem jeg jobber sammen med. Vi har gjort mye effektivt i dag så jeg dro fra jobb med god samvittighet. Jeg kjenner at øynene mine har godt av å få lukket seg litt, men nå skal jeg se 2012 på TV3, så kose meg med litt godteri ved siden av. God helg!
Alt er selvfølgelig fra Junkyard! Jeg skal få tatt noen antrekksbilder med dette på for å vise det enda bedre, gleder mejjj. Det er faktisk 30-50 % salg på Junkyard nå frem til 21.november, å trykk HER for å komme til salget!
Jeg skal på jobb nå igjen, så det blir derfor ikke mer blogging før etter 20:00 i kveld. Men ettersom jeg er i gang med et nytt blogginnlegg vil jeg gjerne bruke anledningen til å fortelle dere om noe gøy. Jeg har en junkyardkonkurranse på instagram. Du kan vinne en sinnsykt fet Sweet Skateboards hoodie til en verdi av 699 kroner. Eneste du trenger å gjøre for å delta i den konkurransen er å følge @junkyardnorge på instagram, så kommentere under bildet mitt på instagram (@Alohaamad) GJORT/ DONE. – På det bildet jeg har lagt ut av genseren så klart. Lykke til!
Det er en grunn til at jeg ikke pleier å skrive lange innlegg med egne tanker og følelser rundt temaer. Jeg er redd for responsen, jeg bekymrer meg for mye. Men i dette temaet så er det venner og familie som har bekymret seg mest.
Jeg blir fort sur, eller vanskelig å ha med når venner har nevnt mine gamle tider fra 2012. Jeg har kanskje løyet? Jeg vet faktisk ikke. Det er derfor jeg ikke har klart å snakke helt ut om det. Men etter 1 år, føler jeg det er på tide å bare få lettet dette fra kroppen min. At det kanskje er på tide.
I sommeren 2012 begynte venner på skolen og spørre om alt var bra med meg. Jeg svarte “ja, selvfølgelig går det bra med meg” med et smil. Det de svarte tilbake var ikke det jeg forventet, de lurte på om alt var bra med meg fordi jeg hadde blitt veldig tynn. Det jeg svarte tilbake var alltid “jeg har alltid vært så tynn”. Men sannheten er at jeg ikke alltid har vært så tynn. Spesielt to venner som jeg er glad i begynte å spørre om det gikk bra med meg, om jeg spiste nok og hvor mye jeg veide. Ja da, jeg veier det jeg alltid har gjort, svarte jeg. I starten syntes jeg det var så godt å få høre at folk syntes jeg var tynn, at jeg var for tynn. Det skal jo ikke være slik, skal det?
Men når det ble til et spørsmål jeg nesten fikk daglig, om det gikk bra med meg fordi jeg hadde blitt så tynn begynte det å gå inn på meg. Jeg forstod ikke hva de mente, jeg syntes selv at jeg alltid hadde vært så tynn. Det var flere dager hvor jeg stod foran speilet, prøvde å finne ut hvor jeg hadde slanket meg og blitt tynnere hen. Jeg så det ikke. Jeg begynte å si til meg selv at de sikkert bare syntes jeg hadde blitt tynnere fordi jeg begynte å gå med litt strammere klær (bukser). Venner mente jeg hadde blitt smalere i ansiktet, jeg mente da at alle ble det når de blir eldre. Jeg ville ikke innse en dritt. Jeg var på besøk hos en venninne, hjemme hos hun. Jeg hadde ikke vært der på lenge, og derfor ikke sett moren hennes på en god stund. Det første jeg hører fra nydelige moren er “så tynn du har blitt”. Jeg vet at hun var bekymret, jeg så det på hun. Uker senere la jeg merke til at min helsesøster på ungdomsskolen hadde startet på Malakoff. Verdens søteste helsesøster. Jeg ble kalt inn til helsesøster bare for å snakke. Hun lurte på om jeg hadde det bra, om jeg spiste nok fordi jeg hadde blitt så tynn. Jeg husker så godt at hun sa “du har blitt så tynn som en ballerinadanser”. Der innså jeg at noe ikke stemte. Derfor valgte jeg å gå på bade for å veie meg som jeg ikke hadde gjort på lenge. Da jeg så tallet som kom opp på skjermen kjente jeg hjertet dunke mye raskere, jeg fikk sjokk over hva det stod. Jeg veide bare 43 kilo.
Nå, den siste tiden har jeg tenkt mye på hvorfor leserne av bloggen min, venner og familie, til og med bekjente har sendt meg meldinger og spurt meg om det går bra. Så mange kan ikke ha gjort det i ren tilfeldighet, noe har ikke stemt. Jeg kunne spise mye usunn mat på en dag, men dagen etter droppet jeg helst å spise. Løy til familien min om at jeg hadde spist, bare så jeg slapp unna enkelt. Selv min kjære Didrik var bekymret for meg, han ville flere ganger ta meg med ned på kjøkkenet for at jeg skulle få i meg mat. Jeg ble med ned, men fant ingenting som fristet. Jeg ville ikke ha mat, jeg var sulten, men jeg lot det gå så langt at jeg gikk fra å være sulten til å ikke lenger kjenne det. Jeg ble skuffet over meg selv over hvor mye jeg hadde døttet i meg av mat, godteri og så videre. Derfor hadde jeg ikke matlyst dagen etter. Men det som skuffer meg mest er at jeg ikke har innsett før nå at de bare har vært redde for meg, vært bekymret og bare ville hjelpe meg. Så mange så forskjellen, men ikke jeg? Jeg vet ærligtalt ikke om jeg hadde kommet til det stadiet hvor jeg hadde spiseforstyrrelser, kanskje jeg bare ikke vil innse det. Men er det noe jeg tenker mye på så er det om jeg var på kanten til å få det. Bilde under er det som har skremt meg mye i det siste, dette var på min verste periode i 2012, altså på mitt tynneste før jeg innså at det var greit å spise så mye jeg ville. Jeg føler meg så råtten mot alle som bare har villet hjelpe meg med det problemet jeg hadde, det jeg vil si er egentlig bare unnskyld.
Tenk at jeg skal på jobb nå. Det er så deilig å tenke på at jeg kan senke det fra skuldrene og ikke lenger frykte at jeg ikke får meg en jobb. Jeg skal ta stengevakten sammen med sjefen som er fra 16:00 til 20:00, så hvis du er i nærheten så er det bare å komme en tur innom for å slå av en prat altså. Jeg får ikke skrevet så veldig mye nå, jeg må kjapt ned for å få i meg noe mat før jeg skal på jobb. Forrige gang jeg jobbet min første vakt var jeg dum og brukte nye vans sko jeg ikke hadde gått inn, gnagsår etter 3 timer. Derfor skal det bli gode treningssko på meg i dag!
Jeg dør av hvor dårlig kvalitet det er på bilde, noen som kanskje vet hva jeg skal gjøre? Beste er vel om jeg drar ned til JapanPhoto for å få ordnet det kanskje..
