Akkurat nå er det mye som skjer, som er kjempegøy! Men nå spesielt, skulle jeg ønske at alt skjedde i en by så jeg slapp å pendle så mye som jeg gjør nå. Det er mye jeg gjerne skulle dratt på, som jeg ikke får tid til ettersom jeg lever i to byer og stadig vekk er på farten. Heldigvis fikk jeg tid til å trøkke inn et event i kalenderen, til tross for at jeg måtte til Oslo og så til Moss samme dagen. Jeg tror at for meg er det viktig å mingle, ikke bare på grunn av jobb, men psykisk også. Jeg legger ofte merke til at hvis jeg kun stikker på et event en måned, er jeg elendig på smalltalk og jeg klarer ikke helt å slappe av. Det forandrer seg veldig hvis jeg er flink til å opprettholde denne minglingen blant events og andre arrangementer. Så denne måneden her har allerede vært en bra måned når det gjelder events. Men jeg skal lære meg å ta med meg noen venninner, så jeg ikke kommer noen steder alene. For det er fremdeles veldig skummelt, og det er fælt å føle seg alene blant så mange. Det er slike ting jeg ikke vil kjenne på, og derfor kan det være en trygghet for meg å ha med meg noen som ikke forlater meg.
Mitt siste event før Stockholm turen var i Oslo for Selected Brands, og der var det mange kjentfolk som det var hyggelig å se igjen!
Jakken er fra Peak Performance til alle dere som har spurt & luen er fra Odd Molly.
Nå folkens, nå lover jeg at Svalbard spammet er over etter dette bildedrysset. Det føles nesten rart ut, for det ble tatt flere tusen bilder på turen – så dere kan bare forestille dere tiden det har tatt for å gå igjennom alt. Det er litt deilig, og litt trist at det ikke er mer å gå igjennom. De to siste dagene vi var på Svalbard tok vi en båttur den nest siste dagen for å få sett mer fjell, et lite håp om å se isbjørn og for å se den kjente spøkelsesbyen kalt Pyramiden. Det var en 10 timers lang båttur, som vi alle var enige om at ble litt for lenge. Til tross for at det var for mye is å bryte seg igjennom med båten, fikk vi sett Pyramiden på litt avstand. Her skulle vi egentlig gå av på land, men så nærme kom vi oss ikke. Det ble derimot mulig å gå ut på isen rundt oss for å strekke ut tiden litt, og strekke litt ekstra på bena for dem som ønsket det. Etter den lange båtturen dro vi på Stationen for å få i oss litt middag, før de fleste av oss tok kvelden tidlig. Den siste dagen vi var på Svalbard hadde vi litt tid til å utforske selve byen til fots, som var veldig koselig før vi dro tilbake til hotellet for å bli hentet av en buss som kjørte oss til flyplassen.
Jeg er så takknemlig for turen, og det fine reisefølget jeg dro med. Jeg trodde aldri jeg kom til å kunne si at jeg har vært på Svalbard, og det er takket være Kristoffer og hans familie.
På fredagen som var, dro jeg inn til Fredrikstad på TM glow for å ordne noe litt gøy innhold til dere for en kunde jeg har jobbet med lenge. Jeg er så fornøyd med dette samarbeidet, siden de lar meg stå helt fritt for å gjøre hva jeg vil. Det sier også litt når jeg bruker deres produkt hver eneste dag, og har gått på det i over et år i morgen (!!!). Det at man har frie tøyler gjør at man til tider kan være mer kreativ enn til vanlig, og akkurat denne posten er nok noe av det mer kreative jeg har gjort for kunden. Den store dagen nærmer seg, og jeg kjenner selv at jeg har litt panikk på grunn av alt som skal skje og all planleggingen som må til. Det er mange som søker rundt på nettet etter inspirasjon til kjoler og ikke minst frisyrer til 17.mai. Dette har jeg selv gjort, uten å egentlig finne looken jeg ønsker å gå for. Takket være litt hjelp fra min gode venninne Emilia, har jeg funnet noen styles jeg ønsker å prøve meg på nå til 17.mai. I samarbeid med Hair Volume, skal jeg nå vise dere 4 lekre frisyrer som er perfekt til den store dagen. De er ikke vanskelige å lage, men det er absolutt greit å ha litt ekstra hjelp for å feste spenner riktig i håret. Og hvis du er like dårlig på meg som å flette hår, da bør du ha noen rundt deg som er god på dette.
Dere må begynne å bli lei Svalbard innleggene mine snart, men jeg er ikke helt ferdig enda – but soon <3 Det er bare så viktig for meg å få publisert alle disse minnene et sted, tilfelle jeg skulle miste bildene. Det er en av (mange) goder man får ved å ha en blogg, du har et evig arkiv som du fyller opp med minner. Jeg elsker det!
Etter hundekjøringen hadde vi booket bord på en restaurant som heter Gruvelageret. Dette er en av få ting jeg har hørt veldig mye om på Svalbard. Maten skal være en opplevelse i seg selv, og å spise all denne gode maten i et bygg som tidligere var et gruvelager med mye historie, det synes jeg er kult. Det er en varm og god atmosfære inne på det unike spisestedet, og du føler en indre ro som jeg elsker å få mens jeg spiser ute. I dette tilfelle, ble vi ganske søvnige noen av oss etter en lang dag. Men alt i alt var det fantastisk! Det var en 4-retters meny vi hadde, og alle rettene var like flotte å se på – og ikke minst gode. Overraskende nok var det hvalretten som ble min favoritt. Den hadde så mange spennende smaker i seg, og kom i en artig kaviarboks. Da ble jeg først litt stresset, for jeg hater kaviar. Så du får deg en liten overraskelse når du tar av lokket og ser noe helt annet enn kaviar. En bra overraskelse for min del, haha.
Her fikk vi ventebrød som stod over alle forventninger. Stekt i MASSE smør – akkurat sånn som jeg liker det.
Rett nr 1: Soppsuppe med lokal villsopp og torsk.
Rett nr 2: Hval tataki med beter og soya tapioka.
Rett nr 3: Reinsdyrfilet med spinat kroketter og solbærsaus.
Rett nr 4: Sjokoladeganache med multer og sitrongressorbet.
Etter en god smaksopplevelse, bestemte vi oss for å spasere ned til hotellet vårt for å legge oss etter nok en lang dag på tur. Det som var veldig uvant for meg på Svalbard, var at det var lyst hele døgnet og det var sol da klokken var 23:00. Du blir nesten litt mindfucked av det, men samtidig var det så koselig å spasere hjemover og være så heldige at vi fikk nyte solen litt også.
Dette hadde vi alle snakket mest om, og etter snøscooter dagen som var så vellykket (for de fleste av oss hehe) – gledet vi oss til nok en dag med flere opplevelser. Dagen startet med litt dårlig vær da vi kom frem til hundegården, men det viste seg å snu så fort vi kom litt opp i høyden. Vi fikk allerede knytte bånd med hundene før kjøringen, for vi måtte feste de til sleden vi skulle kjøre. Denne gangen skulle jeg stå for kjøringen, siden Kristoffer hadde kjørt den lange turen dagen før og sa seg godt fornøyd med å ligge i sleden mesteparten av tiden. Når du kjører hundeslede er det ikke mye du må gjøre, da hundene er så flinke. Men det som fikk meg til å svette som en gris var da vi måtte bremse ned farten. Dette er hunder som liker å løpe, og da jeg skulle prøve å bremse ned 6 hunder inkludert Kristoffer som lå på sleden – så ble det til at jeg så på det som en treningsøkt. Jeg måtte med hele kroppsvekten min hoppe på bremsen flere ganger, og i tillegg med armene, prøve å dytte sleden oppover mens jeg dyttet meg nedover. I disse øyeblikkene tenkte jeg flere ganger at nå mine venner, nå er jeg på eventyr.
Turen varte i ca 5 timer, og vi spiste lunsj i et telt rett ved der vi parkerte sleden og alle hundene vi hadde med oss på turen. Bare der var omgivelsene flotte, og man fikk tid til å forstå hvor heldige man er som får oppleve dette. Du befinner deg i en hvit ørken på hele turen, og det eneste du hører er hundene som løper foran deg. Det er en unik og magisk opplevelse.
Denne dagen hadde vel de fleste av oss gledet seg mest til. Å endelig få oppleve Svalbard direkte fra snøscooteren, og i fart. Dessverre hadde jeg fått vite på forhånd at jeg ikke kunne kjøre, da jeg ikke har lappen. Den beskjeden var kjip, men fart kom jeg uansett til å oppleve – og det var det jeg gledet meg ekstremt mye til. Da vi kom til plassen vi skulle være på de første 30-60 minuttene, ble vi informert om alle farene vi kunne møte på veien mens vi kjørte snøscooter. Akkurat da kjente jeg at jeg sa meg veldig fornøyd med å sitte bak Kristoffer på scooteren, og ikke være føreren. Turen vi skulle ut på var lang, det er 10 timer på scooteren – men man har mulighet til å velge en mindre tur. Men selvfølgelig ville vi ha en lang tur da vi var på Svalbard for første gang. Det som stod for tur var å kle på oss lag på lag med varme klær, i tillegg til dresser vi fikk låne + litt småting, så var det på tide å komme seg ned til snøscooteren. Siden man kjører på rad, er det viktig å ha signaler med hånden som gjør at de bak deg forstår hva du skal gjøre. Og disse signalene ble brukt MYE på turen, bare så det er sagt.
Allerede 5-10 minutter inn i kjøringen, møtte vi på mye vann over isen, som gjorde at to i familien til Kristoffer havnet i vannet med snøscooteren over seg fordi de prøvde å unngå vannet. Vi kjørte nesten rett bak og så hele ulykken. Så flere av oss gikk av scooteren for å prøve å hjelpe til, men på veien bort var det flere av oss som gikk igjennom med føttene. Og da forstod flere av oss at det var lurt at ikke alle kom bort. Mens vi hjalp de som falt av til å få på seg tørre og varme klær, kom det en leder fra en annen snøscooter tur og sa at han og gjengen han hadde med seg kom til å snu og avlyse turen pga mye vann over isen.
Jeg vet ikke om jeg har fortalt det, men familien til Kristoffer er alt annet enn pyser. Så selv etter en liten ulykke som dette, ville alle fortsette på den 10-timers lange turen. At mormoren til Kristoffer var en av de som falt, og ikke engang nølte om å fortsette turen fikk meg til å si “You GO girl!!” inne i meg. For en dame.
Historien bak disse bildene av meg må dere få høre:
5 minutter etter første ulykken gjennom vannet, skjedde det igjen med de to eldste mannfolka i familien til Kristoffer. Denne gangen hadde noen av oss misforstått håndsignalet lederen prøvde å vise oss, som gjorde at disse to kjørte over vannet på den andre siden, da vi egentlig skulle vente. Det resulterte til at scooteren de kjørte med (vi var 2 stk på hver scooter) satte seg fast i både vannet og snøen, og vi da fikk slått an litt tid mens vi måtte vente på kjør-signalet. Til slutt etter at lederen hadde prøvd mye forskjellig for å få opp scooteren, trengte han hjelp av oss alle. Vi måtte derfor kjøre med bånngass for å komme oss over vannet, og så måtte hver og en av oss gå av scooteren for å få opp scooteren med tautrekking. Det klarte vi på 2 sekunder, som gjorde at vi fort kom oss videre på turen uten flere problemer.
Meg og Mari, som er en av søstrene til Kristoffer.
Fridtjof, morfaren til Kristoffer og Vidar.
Utsikten fra scooteren var helt fantastisk. Vi var omringet av snø, flotte fjell og sol. Jeg skulle så gjerne tatt bilder av noen av de stedene vi kjørte forbi, for det var fantastisk. Jeg hadde flere øyeblikk der det føltes ut som en sakte film. Jeg satt bakpå Kristoffer i høy hastighet, så rundt meg i mange sekunder, mens jeg prøvde å få inn alle de fine omgivelsene vi befant oss i. Det jeg synes var det skumleste med denne turen var tåken vi kjørte igjennom i ca 30 minutter hver vei, over et fjell. Man så ingenting annet enn scooteren foran og bak deg, alt var helt hvitt. Det eneste jeg tenkte på var at nå hadde det vært jævlig typisk hvis isbjørnen kom.
Første dagen vi kom til Svalbard med familien til Kristoffer, gikk det ikke lange tiden før vi måtte evakuere fra hotellet vårt Coal Miners Cabin. Vi ble kjørt med buss til hotellet for å legge fra oss kofferter, og så gikk vi ned til sentrum for å ta oss en matbit. På veien tilbake til hotellet, ble plutselig Margareth (moren til Kristoffer) ringt av Elena (søsteren til Kristoffer), som hadde gått litt i forveien og fikk noen på døren som fortalte at vi ble evakuert om 1 time. Så vi alle måtte tilbake til hotellet for å gjøre oss klare til å bli hentet av buss. Du kan tenke deg stressnivået til 10 personer når vi hører at vi skal bli evakuert pga rasfare. Det var litt spenning i det hele også, og enda bedre ble det når vi ble kjørt til et rålekkert hotell som heter Funken Lodge, som vi skulle bo på resten av oppholdet vårt.
Dette er Elena, en av søstrene til Kristoffer.
Dette er Vidar, kjæresten til Margareth.
BARENTSZ HUS
Etter at vi fikk pakket ut og hvilt litt etter evakueringen, ventet vi på å bli hentet av en buss som skulle kjøre oss til Camp Barentsz. Denne trehytten er en kopi av den kjente hytten Willem Barentsz overvintret i langt tilbake i tid, som er en historie man burde få med seg her på Svalbard. Verten sørget for underholdning av fortellinger hele kvelden, mens vi fikk servert hjemmelaget reinsdyrsodd og noe godt å drikke på. Det var kjempegodt, og enda bedre ble det med desserten som bestod av en god sjokoladekake. Dette er visst et skikkelig Svalbardmåltid. Mens vi spiste, fikk vi lært mer om isbjørner – og det var ganske kjekt! Det avsluttet med en liten quiz, før vi ble kjørt tilbake til hotellet og fikk oss en god natts søvn.
Man skulle tro det er lett å finne en fin og oversized skjorte, men jeg har selv vært på en lang jakt etter dette. Jeg fant ikke min første før jeg tok turen innom Zara butikken i fjor sommer. Den falt ned på en kleshenger rett foran øynene mine i det en kunde gikk forbi meg, og så snill som jeg var tenkte jeg bare å henge den opp igjen. Men så langt kom jeg aldri, for den ga jeg ikke slipp på før jeg leverte den til en ansatt i kassen. Grunnen til at jeg elsker skjorter som er i en oversized look er fordi du kan leke deg mer med passformen. Alt fra å ha den åpen, lukket med en ende ned i buksen, rulle opp ermene, knyte den rundt livet, stappe hele skjorten i buksen – det finnes så mye man kan gjøre med en så enkel overdel. En hvit skjorte er alt annet enn kjedelig. Er du noen gang i en kleskrise, og bare vil ha en avslappet look? Gå for et klassisk plagg som en hvit t-skjorte eller en enkel oversized skjorte. Dette er rålekkert til både tettsittende jeans, og boyfriend jeans som er min favoritt.
READY TO GO PÅ 1,2,3!
Sleng på deg en klassisk t-skjorte under den hvite skjorten som er oversized, ta på deg dine favoritt jeans og finn frem komfortable sneakers – og du er klar til å gå. Ønsker du å gå for en mer pyntet look, er svarte boots oppskriften.
Jeg dro på et event i Oslo, sammen med Emilia – og før jeg sier noe mer må jeg bare fortelle dere hvor DEILIG det er å ha en venn som er influenser. Hun var det ikke i begynnelsen av vennskapet vårt, men etterhvert så ble hun mer og mer interessert i dette slik at hun en dag bestemte seg for å steppe up gamet. Lille meg er veldig glad for dette, for endelig har jeg noen å dra på slike eventer med. Jeg har alltid misunnet andre som som har sin gjeng, hvis dere forstår? Jeg har ofte vært den jenta som drar på ting alene, og bare det i seg selv har vært skummelt siden du ikke vet hva du kan forvente. Så å ha en god venn på siden din, det gjør noe med meg. Før stod jeg over alle eventer og invitasjoner, men nå – jeg har blitt så rutta på dette nå, hvertfall i forhold til hvordan det var før. Hver gang jeg ser det står invitasjon i innboksen på mailen min, blir jeg alltid så glad og sjekker kalenderen min fort som fy. Men jeg har en tendens til å ha veldig uflaks på datoene events er i Oslo, så akkurat det suger. Heldigvis vil det endre seg når jeg flytter til Oslo som jeg har planer om. Det gleder jeg meg til.
På Hermine Hold eventet var det stort sett mingling, ingen store greier – og det liker jeg. Det var fingermat, og en vanvittig god juice (?) som var grønn. Det var liksom ingen som helt forstod hva det var, annet enn at den skulle være sunn. Så for meg som ikke er så glad i slike sunne drinker, ble da meget fornøyd med at jeg likte det så godt at jeg forsynte meg flere ganger. Tenk å være så flink på juice hjemme. Å stå opp på morgenen, blande ingredienser til en god og næringsrik smoothie eller juice, og så begynne dagen. Jeg vil så gjerne være den personen kjenner jeg, haha. Men kanskje det forandrer seg når jeg flytter ut i min egen leilighet, det håper jeg virkelig.
Jeg vil også bruke anledningen til å si god påske til dere alle <3
SE SÅ GOD DEN SER UT! Jeg må seriøst finne ut hva oppskriften på denne er. Mål for 2019: Dra opp til Ekeberg flere ganger. Det er så pent og beroligende her oppe.
Trench coat fra Weekday Bukse fra Dr.DenimTurtleneck fra RiccoveroSkjorte & totebag fra Holzweiler Sneakers fra PumaSolbriller fra Neubau Øredobber fra Maanesten
