Her måtte jeg faktisk stoppe for å lufte meg litt siden jeg nesten svettet ihjel. Hundesledekjøring er tyngre enn man tror!
Moren til Kristoffer, Margareth.
HUNDEKJØRING
Dette hadde vi alle snakket mest om, og etter snøscooter dagen som var så vellykket (for de fleste av oss hehe) – gledet vi oss til nok en dag med flere opplevelser. Dagen startet med litt dårlig vær da vi kom frem til hundegården, men det viste seg å snu så fort vi kom litt opp i høyden. Vi fikk allerede knytte bånd med hundene før kjøringen, for vi måtte feste de til sleden vi skulle kjøre. Denne gangen skulle jeg stå for kjøringen, siden Kristoffer hadde kjørt den lange turen dagen før og sa seg godt fornøyd med å ligge i sleden mesteparten av tiden. Når du kjører hundeslede er det ikke mye du må gjøre, da hundene er så flinke. Men det som fikk meg til å svette som en gris var da vi måtte bremse ned farten. Dette er hunder som liker å løpe, og da jeg skulle prøve å bremse ned 6 hunder inkludert Kristoffer som lå på sleden – så ble det til at jeg så på det som en treningsøkt. Jeg måtte med hele kroppsvekten min hoppe på bremsen flere ganger, og i tillegg med armene, prøve å dytte sleden oppover mens jeg dyttet meg nedover. I disse øyeblikkene tenkte jeg flere ganger at nå mine venner, nå er jeg på eventyr.
Turen varte i ca 5 timer, og vi spiste lunsj i et telt rett ved der vi parkerte sleden og alle hundene vi hadde med oss på turen. Bare der var omgivelsene flotte, og man fikk tid til å forstå hvor heldige man er som får oppleve dette. Du befinner deg i en hvit ørken på hele turen, og det eneste du hører er hundene som løper foran deg. Det er en unik og magisk opplevelse.
Denne dagen hadde vel de fleste av oss gledet seg mest til. Å endelig få oppleve Svalbard direkte fra snøscooteren, og i fart. Dessverre hadde jeg fått vite på forhånd at jeg ikke kunne kjøre, da jeg ikke har lappen. Den beskjeden var kjip, men fart kom jeg uansett til å oppleve – og det var det jeg gledet meg ekstremt mye til. Da vi kom til plassen vi skulle være på de første 30-60 minuttene, ble vi informert om alle farene vi kunne møte på veien mens vi kjørte snøscooter. Akkurat da kjente jeg at jeg sa meg veldig fornøyd med å sitte bak Kristoffer på scooteren, og ikke være føreren. Turen vi skulle ut på var lang, det er 10 timer på scooteren – men man har mulighet til å velge en mindre tur. Men selvfølgelig ville vi ha en lang tur da vi var på Svalbard for første gang. Det som stod for tur var å kle på oss lag på lag med varme klær, i tillegg til dresser vi fikk låne + litt småting, så var det på tide å komme seg ned til snøscooteren. Siden man kjører på rad, er det viktig å ha signaler med hånden som gjør at de bak deg forstår hva du skal gjøre. Og disse signalene ble brukt MYE på turen, bare så det er sagt.
Allerede 5-10 minutter inn i kjøringen, møtte vi på mye vann over isen, som gjorde at to i familien til Kristoffer havnet i vannet med snøscooteren over seg fordi de prøvde å unngå vannet. Vi kjørte nesten rett bak og så hele ulykken. Så flere av oss gikk av scooteren for å prøve å hjelpe til, men på veien bort var det flere av oss som gikk igjennom med føttene. Og da forstod flere av oss at det var lurt at ikke alle kom bort. Mens vi hjalp de som falt av til å få på seg tørre og varme klær, kom det en leder fra en annen snøscooter tur og sa at han og gjengen han hadde med seg kom til å snu og avlyse turen pga mye vann over isen.
Jeg vet ikke om jeg har fortalt det, men familien til Kristoffer er alt annet enn pyser. Så selv etter en liten ulykke som dette, ville alle fortsette på den 10-timers lange turen. At mormoren til Kristoffer var en av de som falt, og ikke engang nølte om å fortsette turen fikk meg til å si “You GO girl!!” inne i meg. For en dame.
Historien bak disse bildene av meg må dere få høre:
5 minutter etter første ulykken gjennom vannet, skjedde det igjen med de to eldste mannfolka i familien til Kristoffer. Denne gangen hadde noen av oss misforstått håndsignalet lederen prøvde å vise oss, som gjorde at disse to kjørte over vannet på den andre siden, da vi egentlig skulle vente. Det resulterte til at scooteren de kjørte med (vi var 2 stk på hver scooter) satte seg fast i både vannet og snøen, og vi da fikk slått an litt tid mens vi måtte vente på kjør-signalet. Til slutt etter at lederen hadde prøvd mye forskjellig for å få opp scooteren, trengte han hjelp av oss alle. Vi måtte derfor kjøre med bånngass for å komme oss over vannet, og så måtte hver og en av oss gå av scooteren for å få opp scooteren med tautrekking. Det klarte vi på 2 sekunder, som gjorde at vi fort kom oss videre på turen uten flere problemer.
Meg og Mari, som er en av søstrene til Kristoffer.
Fridtjof, morfaren til Kristoffer og Vidar.
Utsikten fra scooteren var helt fantastisk. Vi var omringet av snø, flotte fjell og sol. Jeg skulle så gjerne tatt bilder av noen av de stedene vi kjørte forbi, for det var fantastisk. Jeg hadde flere øyeblikk der det føltes ut som en sakte film. Jeg satt bakpå Kristoffer i høy hastighet, så rundt meg i mange sekunder, mens jeg prøvde å få inn alle de fine omgivelsene vi befant oss i. Det jeg synes var det skumleste med denne turen var tåken vi kjørte igjennom i ca 30 minutter hver vei, over et fjell. Man så ingenting annet enn scooteren foran og bak deg, alt var helt hvitt. Det eneste jeg tenkte på var at nå hadde det vært jævlig typisk hvis isbjørnen kom.
Første dagen vi kom til Svalbard med familien til Kristoffer, gikk det ikke lange tiden før vi måtte evakuere fra hotellet vårt Coal Miners Cabin. Vi ble kjørt med buss til hotellet for å legge fra oss kofferter, og så gikk vi ned til sentrum for å ta oss en matbit. På veien tilbake til hotellet, ble plutselig Margareth (moren til Kristoffer) ringt av Elena (søsteren til Kristoffer), som hadde gått litt i forveien og fikk noen på døren som fortalte at vi ble evakuert om 1 time. Så vi alle måtte tilbake til hotellet for å gjøre oss klare til å bli hentet av buss. Du kan tenke deg stressnivået til 10 personer når vi hører at vi skal bli evakuert pga rasfare. Det var litt spenning i det hele også, og enda bedre ble det når vi ble kjørt til et rålekkert hotell som heter Funken Lodge, som vi skulle bo på resten av oppholdet vårt.
Dette er Elena, en av søstrene til Kristoffer.
Dette er Vidar, kjæresten til Margareth.
BARENTSZ HUS
Etter at vi fikk pakket ut og hvilt litt etter evakueringen, ventet vi på å bli hentet av en buss som skulle kjøre oss til Camp Barentsz. Denne trehytten er en kopi av den kjente hytten Willem Barentsz overvintret i langt tilbake i tid, som er en historie man burde få med seg her på Svalbard. Verten sørget for underholdning av fortellinger hele kvelden, mens vi fikk servert hjemmelaget reinsdyrsodd og noe godt å drikke på. Det var kjempegodt, og enda bedre ble det med desserten som bestod av en god sjokoladekake. Dette er visst et skikkelig Svalbardmåltid. Mens vi spiste, fikk vi lært mer om isbjørner – og det var ganske kjekt! Det avsluttet med en liten quiz, før vi ble kjørt tilbake til hotellet og fikk oss en god natts søvn.
Man skulle tro det er lett å finne en fin og oversized skjorte, men jeg har selv vært på en lang jakt etter dette. Jeg fant ikke min første før jeg tok turen innom Zara butikken i fjor sommer. Den falt ned på en kleshenger rett foran øynene mine i det en kunde gikk forbi meg, og så snill som jeg var tenkte jeg bare å henge den opp igjen. Men så langt kom jeg aldri, for den ga jeg ikke slipp på før jeg leverte den til en ansatt i kassen. Grunnen til at jeg elsker skjorter som er i en oversized look er fordi du kan leke deg mer med passformen. Alt fra å ha den åpen, lukket med en ende ned i buksen, rulle opp ermene, knyte den rundt livet, stappe hele skjorten i buksen – det finnes så mye man kan gjøre med en så enkel overdel. En hvit skjorte er alt annet enn kjedelig. Er du noen gang i en kleskrise, og bare vil ha en avslappet look? Gå for et klassisk plagg som en hvit t-skjorte eller en enkel oversized skjorte. Dette er rålekkert til både tettsittende jeans, og boyfriend jeans som er min favoritt.
Sleng på deg en klassisk t-skjorte under den hvite skjorten som er oversized, ta på deg dine favoritt jeans og finn frem komfortable sneakers – og du er klar til å gå. Ønsker du å gå for en mer pyntet look, er svarte boots oppskriften.
Jeg dro på et event i Oslo, sammen med Emilia – og før jeg sier noe mer må jeg bare fortelle dere hvor DEILIG det er å ha en venn som er influenser. Hun var det ikke i begynnelsen av vennskapet vårt, men etterhvert så ble hun mer og mer interessert i dette slik at hun en dag bestemte seg for å steppe up gamet. Lille meg er veldig glad for dette, for endelig har jeg noen å dra på slike eventer med. Jeg har alltid misunnet andre som som har sin gjeng, hvis dere forstår? Jeg har ofte vært den jenta som drar på ting alene, og bare det i seg selv har vært skummelt siden du ikke vet hva du kan forvente. Så å ha en god venn på siden din, det gjør noe med meg. Før stod jeg over alle eventer og invitasjoner, men nå – jeg har blitt så rutta på dette nå, hvertfall i forhold til hvordan det var før. Hver gang jeg ser det står invitasjon i innboksen på mailen min, blir jeg alltid så glad og sjekker kalenderen min fort som fy. Men jeg har en tendens til å ha veldig uflaks på datoene events er i Oslo, så akkurat det suger. Heldigvis vil det endre seg når jeg flytter til Oslo som jeg har planer om. Det gleder jeg meg til.
På Hermine Hold eventet var det stort sett mingling, ingen store greier – og det liker jeg. Det var fingermat, og en vanvittig god juice (?) som var grønn. Det var liksom ingen som helt forstod hva det var, annet enn at den skulle være sunn. Så for meg som ikke er så glad i slike sunne drinker, ble da meget fornøyd med at jeg likte det så godt at jeg forsynte meg flere ganger. Tenk å være så flink på juice hjemme. Å stå opp på morgenen, blande ingredienser til en god og næringsrik smoothie eller juice, og så begynne dagen. Jeg vil så gjerne være den personen kjenner jeg, haha. Men kanskje det forandrer seg når jeg flytter ut i min egen leilighet, det håper jeg virkelig.
Jeg vil også bruke anledningen til å si god påske til dere alle <3
SE SÅ GOD DEN SER UT! Jeg må seriøst finne ut hva oppskriften på denne er. Mål for 2019: Dra opp til Ekeberg flere ganger. Det er så pent og beroligende her oppe.
Trench coat fra Weekday Bukse fra Dr.DenimTurtleneck fra RiccoveroSkjorte & totebag fra Holzweiler Sneakers fra PumaSolbriller fra Neubau Øredobber fra Maanesten
MANDAG
Etter en girls night out i Fredrikstad ble mandagen en ekstra søndag for meg, og det trengtes. Ingenting slår kveldene sammen med jentene mine, de er gullverdt.
TIRSDAG
Alenetid. Endelig hadde jeg en dag hvor jeg bare lot kroppen hvile, og samle nye krefter. Jeg kan få så overtenning noen dager, og på de dagene blir kreftene bare sugd ut av meg. Derfor er en dusj, ansiktspleie og serier alt jeg trenger for å samle nye krefter.
ONSDAG
Uker der jeg har mye fri, sørger jeg for å ha en hviledag samtidig som at jeg får tid til å trene. Jeg trente armer som jeg HATER, siden favoritten er ben, mage og rumpe. Basically alt annet enn armer, men rygg er jeg også ganske dårlig på. Heldigvis begynner jeg å bli flinkere på øvelser til overkroppen, og det begynner å merkes fordi jeg klarer mer vekter enn før
TORSDAG
Jeg og Emilia dro til Oslo tidlig på morgenen for å rekke et event med Hermine Hold, som var på Ekeberg Restauranten. Det var en så god start på dagen, og jeg følte meg skikkelig bra på eventet. Noen ganger blir jeg ganske stresset på eventer og vil helst dra derfra, men dette var avslappende og koselig. Vi dro innom et PR byrå senere på dagen for å catche up litt og gjøre den lette jobben våres enda lettere rett og slett.
FREDAG
Dagen min startet med å ta med Kristoffer på et PR Byrå, for å sjekke ut litt vinterklær som kunne være kjekt å ha med til Svalbard. Han har aldri vært med meg på slike besøk før, så det var veldig gøy å la han se hvordan dette fungerer. Da vi var ferdige der, dro jeg til Skøyen og var invitert på et lite men koselig event med Janka Polliani og Dermalogica. Jeg fikk en rask hud analyse og det overrasket meg egentlig litt at jeg ikke hadde noe særlig skader på huden. Jeg fikk bekreftet at jeg er sensitiv i kinnene og på nesen min (jeg er kronisk rød der), og bør være flink til å bruke sensitiv krem akkurat der. Og noe jeg forventet å høre fra spesialisten; jeg trenger å gi huden min mer fukt.
LØRDAG
Jeg dro hjem til Moss, for å ha litt tid med familien min her og slappe av etter noen morsomme dager i Oslo. Kvelden før var jeg bedt på en vinkveld hos kusinen min Malin, som bor i Oslo. Jeg dro innom Vinmonopolet og kjøpte min første vin uten noe som helst hjelp – og det viste seg at jeg nailet det ganske bra. Det var utrolig koselig å se henne igjen, for vi har alltid så mye gøy å snakke om. Vi avsluttet kvelden med noen tomme vinflasker og High School Musical karaoke på full guffe. Jeg elsker å ha noen som kan alle sangene, akkurat sånn som meg.
SØNDAG
Morgenen startet veldig tidlig med en treningsøkt og en god lunsj, før jeg måtte fikse meg og gjøre meg klar til en shoot i Fredrikstad med Emilia og hennes kjæreste Ryan. Jeg ville nemlig være litt kreativ for en kunde jeg er suuuperfornøyd med, og prøvde derfor å gjøre noe litt annerledes enn hva jeg stort sett gjør. Resultatet vil bli publisert på Instagram denne uken, og jeg er så spent på resultatet.
Det er så godt å våkne opp til sol, så godt at jeg ikke får sagt det nok. Denne mandagen skal jeg kun slappe av, og lage middag som jeg kaller for restemiddag. Det går ut på å lage mat av rester du har hjemme, fremfor å alltid kjøpe så mye nytt i matbutikken når man faktisk har en del mat hjemme. Jeg selv har tatt meg i å kjøpe annen mat kun fordi det frister mer enn det jeg har hjemme, og det har derfor resultert til store mengder med matsvinn. Det er jeg IKKE fornøyd over å ta en del av, og den siste måneden har jeg vært så mye flinkere til å være kreativ med mat jeg har hjemme. Så smaker heller en ordentlig middag myyye bedre når jeg først handler <3 Jeg har allerede blitt kalt rar for å spise denne middagen, men dette er faktisk noe jeg ble vokst opp med hjemme. Jeg gikk aldri i barnehagen, siden mamma fikk ødelagt ryggen sin i en veldig ung alder. Det gjorde at hun alltid var hjemme, og da så ingen poenget i hvorfor jeg måtte gå i barnehage. Men det stoppet ikke meg fra å gå over gaten til barnehagen og leke med barna da de først var ute. Så ofte da jeg og mamma ventet på at storesøsteren min skulle komme hjem fra skolen, og pappa var på vei hjem fra jobb, begynte vi å lage middag. Den middagen bestod av kokte poteter, fiskepinner og rømme dipp med det holiday pulveret mange bruker til potetgull. Jeg skjønner at det kanskje høres litt rart ut, men det er SÅ godt, overraskende godt. Jeg kjenner at jeg gleder meg til å lage dette i dag, haha.
Jeg kjøpte meg denne jakken fra Zara for noen måneder siden, fordi jeg trengte noe mer enkelt enn alle jakkene jeg har i klesskapet mitt nå. Hva synes dere?
Det er sprøtt hva en story på Instagram kan gjøre i dette tilfelle her. For noen dager siden la jeg ut to poster på story, der jeg viste følgerne mine bilder jeg har lagret som inspirasjon. Og blant alle de bildene jeg la ut i en collage lignende post, var det en hvit veske. Dette så Adax Bags, de kontaktet meg dagen etter og takket så mye for dette – og sendte denne vesken rett i posten hjem til meg. Jeg er ikke vant til slik opperksomhet, og mennesker som er så gavmilde, til tross for at jeg jobber i en bransje der dette skjer på dagligbasis for andre influencere. Jeg synes det er så hyggelig gjort av brands å ville sende en gave, for å vise at de er takknemlige. Sånt sjokkerer meg, men mest av alt blir jeg så glad.
Jeg har nylig blitt mer og mer interessert i vesker igjen. Dette var jeg helt obsessed med for flere år siden, men så roet det seg ned. Nå er denne veske-dilla boblen tilbake, og jeg skriker av glede over denne perfekte håndvesken som nå er min. Jeg har fulgt dette brandet på Instagram så lenge jeg kan huske, så jeg skal ikke legge skjul på at jeg bokstaveligtalt hoppet i været av glede da jeg mottok vesken. Håndvesken er i en perfekt størrelse hvor jeg får plass til mitt Sony kamera, en ekstra linse og alt annet dilldall jeg fyller veskene mine opp med. Ikke bare er den fin i hånden din, men den er også helt nydelig hengende over skulderen.
God morgen fininger! Denne morgenen har vært så fin. Jeg våknet opp til sol (!!!!), slang på meg en oversized t-skjorte og gikk ned for å smøre meg noen brødskiver med servelat som jeg er helt dilla på om dagen. Mens jeg stod med en brødskive i munn, støvsugde jeg kjøkkenet med en fancy elektrisk støvsuger som er rosa og bare digga livet. Det føltes litt ut som en film, så jeg dro den bare helt ut som det tenåringer gjør i alle klisje filmer. Litt musikk, og litt rockefot på morgenkvisten – så er du good. Denne starten på dagen forteller meg at dette vil bli en fin dag, jeg bare vet det. Jeg skal ha to venninner på besøk i dag, så litt rydding må til for at jeg selv kan slappe av haha. Jeg har klart å selge inn ovnsbakt kyllingfilet med asiatisk fløtesaus, så det blir en god middag i dag.
For noen dager siden var jeg på Frogner med flotte Marie, som ville ta litt bilder av meg til et nytt konsept hun holder på å lansere nå. For alle oss som er influencere og stadig vekk trenger nytt innhold i kanalene, kan det bli litt tungvint å få hjelp med bilder da venner holder på med sitt, og du rett og slett er lei av å mase. Derfor erM Agencyet nytt konsept for oss som trenger hjelp med bilder – uavhengig om det er 15 minutter eller 60 minutter. Her vil du få hjelp med bildene du trenger mot en billig penge, og dette bare elsker jeg! Jeg sliter ofte med å fikse noen som kan ta bilder for meg da jeg er ute på farten, så å vite at dette nå eksisterer – det kommer til å hjelpe meg enormt mye i Oslo fremover.
Jakke fra Weekday // Bukse fra Nelly // Sko fra Hi-Tec // Totebag fra Holzweiler // Solbriller fra Neabau
